George Papanicolaou er opphavsmannen til at man kan oppdage forstadier til livmorhalskreft ved å studere celleavskrap fra livmorhalsen. Han utviklet en fargemetode, Papanicolaous (PAP) fargemetode, som er i bruk ennå.
PAP-fargemetode
PAP-fargemetode benytter en kjernefarge og to cytoplasmafarger. Kjernefargen, Hematoxylin, farger inaktivt DNA mørkeblått og aktivt DNA lyseblått. DNA er kveilet rundt proteiner, kalt histoner, og samlet kalles dette for kromatin. Cytoplasmafargene farger cytoplasma i ulike nyanser av blågrønt i metabolsk aktive celler og rosa til gult i mindre metabolsk aktive eller inaktive celler. Flerlaget plateepitel kler ytre del av livmorhalsen og modnes vha. østrogen og progesteron. Enlaget sylinderepitel kler indre del. På overgangssonen mellom disse epiteltypene, utvikles det metaplastisk epitel, som er normale celler. Sonen kalles da transformasjonssonen. Det er her de fleste forstadier til kreft oppstår, og årsaken er i 99 % av tilfellene, vedvarende infeksjon med høyrisiko humant papillomavirus (HPV).
Vurdering av prøvematerialet
Cytologiscreening starter med at spesialutdannede bioingeniører vurderer om prøvematerialet er representativt og tilstrekkelig og deretter vurderes epitelcellene fortløpende mens man systematisk går gjennom synsfelt for synsfelt i mikroskopet med 100x forstørrelse, og 400x for å studere detaljer.
Kriteriene man benytter ved vurderingen er følgende: Kjernestørrelse (sammenligner med en kjent størrelse: en granulocytt, lymfocytt eller erytrocytt), kjerneform (rund, oval, kantet osv.), kjernemembran (egentlig det inaktive kromatinet som kondenseres like under kjernemembranen, om det er jevnt og tynt, jevnt og tykt, ujevnt fortykket eller har brudd), kromatinstruktur (fingranulert, grovgranulert eller utvisket), kromatinfordeling (jevnt eller ujevnt), N/C-ratio (arealforholdet mellom kjerne og cytoplasma), nukleoler, kjernens plassering i cellen, cellenes anordning (enkeltvis, flak, eller gruppe).
I cytoplasma vurderes form, farge, ulike typer skade som halo (oppklaring rundt kjernen), vakuolisering og keratinisering. Alt det som ikke er epitel, den såkalte bakgrunnen, vurderes også med tanke på granulocytter, lymfocytter, makrofager, erytrocytter, cellerester, mikrober o.a. Vurderingen krever stor konsentrasjonsevne, fordi eventuelt unormale celler vanligvis er få i forhold til den store mengden normale celler.
Bethesdaklassifikasjonen
I Norge har Bethesdaklassifikasjonen vært benyttet for å gradere celleforandringer siden 2005. Plateepitel klassifiseres slik: Normal, uegnet, ASC-US (irregulære plateepitelceller med forandringer av usikker betydning), LSIL (lavgradig skvamøs intraepitelial lesjon), ASC-H (irregulære plateepitelceller med forandringer som kan gi mistanke om høygradig lesjon, men som ikke fyller alle kriteriene til diagnosen HSIL), HSIL (høygradig skvamøs intraepitelial lesjon) og plateepitelkreft.
