Bioingeniøren.no

Seniorforsker ved Noklus og leder for SKUP Norge (Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering), Anne Stavelin, er valgt som styremedlem i den europeiske organisasjonen EFLM (European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine).

- EFLM spiller en avgjørende rolle i å forme fremtiden for laboratoriemedisin i Europa, og Noklus ser det som meget positivt at en av våre ansatte vil være med i dette arbeidet, skriver noklus.no.

EFLMs mål er å bidra til bedre pasientbehandling og laboratorieresultater ved å styrke den vitenskapelige, faglige og kliniske delen av laboratoriemedisinen.

- Det er spennende å kunne jobbe med så mange dyktige folk fra mange ulike nasjonaliteter, og å få være med å forme fremtiden for vårt fagfelt. Jeg er svært ydmyk for den oppgaven som ligger framfor meg og har mye å lære, sier Stavelin til noklus.no.

Les mer: Anne Stavelin inn som styremedlem i EFLM (noklus.no)

Den fjerde utgaven av "Blodprøvetaking i praksis" ble nylig lansert. Læreboken er spesielt rettet mot bioingeniører, men er også ment for andre yrkesgrupper som tar blodprøver.

Redaktører er Astrid-Mette Husøy, bioingeniør og dr.scient. i biokjemi og Ann Cathrine Kroksveen, bioingeniør og ph.d. i medisinsk biokjemi. Boken er skrevet med bidrag fra bioingeniører og annet helsepersonell fra Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF) og biobanken ved Haukeland universitetssjukehus, bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Noklus, og barneavdelingen ved Rikshospitalet.

Første utgave av "Blodprøvetaking i praksis" kom allerede i 2005.

- Arbeidet med boken startet som en studentoppgave ved Høgskolen i Bergen, og har utviklet seg til et fullverdig læreverk, forteller Husøy.

Fjerde utgave er utstyrt med nye illustrasjoner, pasienteksempler, flervalgsoppgaver og et nytt kapittel om forskningsstudier og biobank. Boken vil også komme i digital versjon.

Den mellommenneskelige siden ved prøvetaking er viktig. Forfatterne har i den nye utgaven blant annet styrket fokuset på samspillet mellom pasient og prøvetaker og lagt mer vekt på smertelindring ved prøvetaking av barn. Boken belyser også temaer som møter med døende pasienter, samt hverdagsrasisme.

Nawisa Falahzadeh skriver i et debattinnlegg i Khrono at det er på høy tid med politisk anerkjennelse av bioingeniørenes rolle i den nasjonale helseberedskapen. Hvis politikerne mener alvor med å styrke beredskapen, må det investeres i utdanning. Hun etterlyser økt basisfinansiering til bioingeniørutdanningene, oppdatert laboratorieutstyr og bedre tilgang på praksisplasser.

- Bioingeniører må ikke lenger være en usynlig støttefunksjon. Vi er fagpersoner med høyteknologisk spesialkompetanse som holder liv i hele helsesystemet fra kreftdiagnostikk til nyfødtscreening, fra pandemihåndtering til blodbankberedskap, skriver hun.

Falahzadeh er bioingeniørstudent ved Universitetet i Innlandet og lokalpolitiker for partiet Rødt.

Les innlegget hos Khrono

I en ny rapport beskriver helsepersonell en hverdag preget av frykt og sanksjoner. Rapporten er lagd av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom). Det skriver Dagens medisin.

Ansatte i helsetjenesten har kommet med bekymringsmeldinger om at det er utrygt og nytteløst å si fra om kritikkverdige forhold. Flere informanter knytter også pasientskader til dårlig ytringsklima, blant annet gjennom forsinket diagnostikk og behandling.

Les mer hos Dagens Medisin (+) (Du får tilgang med HPR-nummer)

Les også: Ytringsfrihet – også på laben

Magdalena Amare Mehari, bioingeniørstudent fra NTNU Ålesund, har fått naturvitenskapelig fakultets bachelorpris. Prisen deles ut til en bachelorstudent som utmerker seg både faglig og med sitt engasjement for fellesskapet, skriver Sunnmørsposten.

Bente Alm, studieprogramleder for bioingeniørutdanningen i Ålesund, fremhever Magdalena Mehari sine kommunikasjonsevner og hennes positive innstilling.

- Hun er en verdifull bidragsyter i klassediskusjoner og gruppeprosjekter. Vi setter pris på at Magdalena samarbeider så godt med medstudenter og alltid er villig til å hjelpe til. Vi har også sett hvor godt hun har håndtert utfordringer og endringer i prosjekter som hun er del av, sier Alm, ifølge NTNU Ålesunds facebookside.

Mehari har deltatt i internasjonale og nasjonale studentprosjekter knyttet til European Association of Biomedical Scientists (EPBS) og NITO Bioingeniørfaglig institutt. Tidligere i år var hun Norges representant i et studentforum under den nordiske bioingeniørkongressen (NML25) på Island.

Les Bioingeniørens intervju med Magdalena Amare Mehari på NML-kongressen

Les mer: For to år siden gikk bachelorprisen også til en bioingeniørstudent

Blodbanken ved Sykehuset Østfold arrangerte mandag 2. juni mosjonsløp for å skape blest om blodgivning og rekruttere blodgivere. Over 800 deltakere stilte til start. Det er første gang "Blodomløpet" arrangeres i Norge, men i Sverige er det mange slike mosjonsløp. De har arrangert "blodomlopp" for å rekruttere blodgivere i over 30 år, skriver NRK.

Når vurderer flere norske blodbanker å satse på denne typen årlige mosjonsløp.

Sykehuset Østfold samarbeidet med lokale idrettslag og Røde Kors om det store arrangementet. Seksjonsleder Mona Pedersen Unnerud på blodbanken takker på LinkedIn alle deltakere, samarbeidspartnere, medarbeidere og frivillige som sørget for at Blodomløpet ble realisert.

Noklus-leder Sverre Sandberg har mottatt æresprisen "The 2025 IFCC Henry Wishinsky Award for Distinguished International Services", som er IFCCs høyeste utmerkelse. IFCC står for "The International Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine", og prisen ble tildelt under EuroMedLab-kongressen. "Henry Wishinsky Award" tildeles personer som har gitt et unikt bidrag til å fremme og forstå klinisk biokjemi og laboratoriemedisin verden over.

Sandberg går av med pensjon senere i år.

På samme kongress fikk påtroppende Noklus-direktør, Aasne Karine Aarsand, prisen "EFLM Award for Achievements in Advancing Laboratory Medicine in Europe" for sitt arbeid innen biologisk variasjon. EFLM står for "European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine".

Les mer på noklus.no: Prestisjetung ærespris til Sverre Sandberg

Bioingeniør Birgit Monsen Myklebust tiltrer 1. august stillingen som daglig leder i Varda Care, opplyser firmaet på sin nettside.

Myklebust kommer fra en lederstilling i bioteknologiselskapet PatoGen, et firma hun var med å bygge opp.

- Etter 17 år i PatoGen med kunder innen akvakultur og fiskehelse, var tiden moden for å gå tilbake til røttene mine innen humanmedisin. Jeg er overbevist om at fremtidens helseutfordringer må løses med teknologi! sier Myklebust til vardacare.com.

Varda Care tilbyr sensorteknologi i møbler, som måler helsedata og presenterer dem i en mobilapplikasjon til bruk i helse- og omsorgssektoren.

Det nye nettstedet pasientsvar.no inneholder informasjon om over 200 forskjellige typer prøver. Tekstene på nettsiden er skrevet spesielt rettet mot pasienter, av leger ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs hospital. De gir svar på hvorfor prøven ble tatt og hva prøvesvaret kan bety. Tekstene erstatter ikke informasjonen pasienten får direkte fra legen sin, men utgjør et supplement.

Selv om pasientsvar.no er utviklet ved St. Olavs hospital er omtalene av de ulike prøvene generelle. Nettsiden er altså til nytte for alle pasienter, uavhengig av hvor i landet man har tatt prøver.

Tekstene er utviklet i samarbeid med Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi (NSMB), som har formelt eierskap til innholdet på nettsiden.

Les mer: Pasientrettet informasjon om laboratorieanalyser

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), er blitt nominert til Nordic Women in Tech Awards 2025, i kategorien «Initiative of the year».

Nordic Women in Tech Awards feirer og anerkjenner kvinnelige rollemodeller som har gjort enestående bidrag innen teknologi, skriver BFI.

Les mer om Nordic Women in Tech Awards.

Engedahl begynte høsten 2024 i stillingen som kvalitetsleder for medisinsk mikrobiologi i Vestre Viken. Hun kommer fra stillingen som fagbioingeniør innen genteknologi i Drammen, og har master i molekylærbiologi og videreutdanning innen kvalitetsarbeid.

NITO BFI savner fokus på studieplasser for bioingeniører i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la frem 15. mai.

- Det reviderte budsjettet tar dessverre ikke opp økte midler til studieplasser i spesielt tiltrengte fagområder for samfunnet, sier instituttleder Heidi Andersen i en pressemelding.

NITO ønsker 30 nye studieplasser ved bioingeniørutdanningen i Innlandet. For neste år ønsker organisasjonen 100 nye studieplasser over hele landet.

- Landets blodberedskap er avhengig av nok bioingeniører. For at Norge skal være godt nok beredt og rustet i møte med kriser, krig og demografiske endringer, er det viktig å utdanne nok personell med riktig kompetanse, mener Andersen.

Aasne Karine Aarsand tiltrer stillingen som direktør i Noklus 1. september, skriver noklus.no.

Aarsand er spesialist i medisinsk biokjemi og har doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Hun kommer fra jobben som leder for Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) og Norsk porfyriregister og er i tillegg overlege ved Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi ved Haukeland universitetssykehus.

- Noklus er en helt sentral aktør innen kvalitetssikring av laboratorievirksomhet i Norge, og jeg ser frem til å bidra til å styrke og utvikle organisasjonen videre, sammen med alle de dyktige medarbeiderne i Noklus, sier Aarsand til noklus.no.

Nåværende Noklus-leder, Sverre Sandberg, går av med pensjon.

I 2020 oppdaget forskere ved UiT Norges arktiske universitet en inntil da ukjent bakterie - Staphylococcus borealis.

Forskerne har nå undersøkt 129 prøver av bakterien. Prøvene er samlet inn fra sju norske sykehus, skriver forskning.no. Det viser seg at i en tredjedel av prøvene var S. borealis resistent mot flere enn tre ulike antibiotikaklasser.

Bakterien virker også å ha gode evner til å ta til seg beskyttelsesmekanismer fra andre bakteriearter (horisontal genoverføring).

S. borealis lever på huden vår, og kan gi sykdom når immunforsvaret er svekket.

Les mer hos forskning.no

Les også:

En kvalitativ studie fra Nordlandssykehuset Bodø indikerer at pasienter som utfører egenkontroll av warfarinbehandling opplever økt livskvalitet.

Studien bygger på tre fokusgruppeintervjuer ved Nordlandssykehuset Bodø, med totalt 16 personer som utførte egenkontroll av INR. Resultatene er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Konvensjonell antikoagulasjonsbehandling med medikamentet warfarin må kontrolleres med internasjonalt normalisert ratio (INR)-måling. Behandlingen må overvåkes nøye grunnet et smalt terapeutisk vindu, og ulike faktorer som mat og infeksjoner kan påvirke effekten av warfarin. Selv om mange pasienter nå bruker blodfortynnende legemidler som ikke krever monitorering, var det per 2022 fortsatt 22 500 brukere av warfarin i Norge - mot 100 000 ti år tidligere.

Pasientene som deltok i studien ved Nordlandssykehuset kjente på at det var et stort ansvar å utføre egenkontroll. Samtidig sa de at opplæringskurs i egenkontroll hadde gitt dem økt kunnskap om egen kropp og økt mestringsfølelse.

Samlet sett indikerer studien at egenkontroll av INR forenkler hverdagen for pasientene og kan påvirke livskvaliteten positivt.

Les mer i Tidsskrift for den norske legeforening: Egenkontroll av INR – en fokusgruppestudie (originalartikkel)

4. mai 1950 startet laboratorielegen Valentin Fürst opp Fürst Medisinsk Laboratorium i St. Olavs gate i Oslo. Med seg hadde han kona Astri og en annen medarbeider, skriver furst.no.

75 år senere har virksomheten, som startet i det små, vokst til å være Nordens største medisinske laboratorium, med over 500 ansatte.

- Fortsatt er virksomheten bygget rundt de samme verdiene som Valentin Fürst la til grunn; kvalitet og service overfor helsepersonell, pasienter og legekontorer. Dette, sammen med dedikerte ansatte, er det som er Fürst, i dag og i framtiden, sier administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad.

Det kommer en reportasje om jubilanten i Bioingeniøren litt senere i år.

Multi-cancer early detection test (MCED) er en ny tilnærming til kreftscreening. MCED-testing skal kunne påvise flere kreftformer med én blodprøve.

- Det er nesten for godt til å være sant, skriver professorene David Weinberg og Michael Bretthauer i en kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening.

De finner da også grunn til å være skeptiske, og mener at entusiasmen rundt disse testene bør modereres.

De frykter blant annet økt overdiagnostikk, med tilhørende kostnader, bivirkninger og bekymringer for pasienter og pårørende.

Les mer hos Tidsskrift for den norske legeforening

Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har en økning i førstevalgssøkere på over 50 prosent, skriver NRK.

– Det er nok mange som har fått med seg at studerer du bioingeniør, så får du jobb, og du får en spennende jobb, sier Kai Guttulsrød, overingeniør på bioingeniørutdanningen, til NRK.

Høgskolen i Østfold har i år 117 førstevalgssøkere til de 60 planlagte studieplassene.

Totalt er det 971 søkere som har bioingeniør som sitt førstevalg i årets opptak til høyere utdanning. Det er en nedgang på 34 søkere fra i fjor.

Les mer om årets søkertall til bioingeniørutdanningene her.

Pasientjournal skal bli tilgjengelig på mobile enheter for helsepersonell som har behov for dette i hele regionen, skriver Helse Sør-Øst. Foretaket mener denne løsningen vil gi økt kvalitet på behandlingen og spart tid for helsepersonell.

Styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional elektronisk pasientjournal (EPJ) på mobil. Prosjektet innebærer å anskaffe og innføre DIPS Arena Mobil til alle helseforetak i Helse Sør-Øst.

– Det viktigste tiltaket for å gi fagfolkene en enklere hverdag, er å gjøre journalen tilgjengelig på mobiler og nettbrett. Dette vil bidra til at leger, sykepleiere og annet personell vil spare tid på mange administrative oppgaver. Tiden kan brukes til å redusere ventetider, bruk av overtid og behov for vikarer. Samtidig øker jobbtilfredsheten for fagfolkene våre, sier direktør for teknologi og digitalisering Rune Simensen, til helse-sorost.no.

Det regionale helseforetaket mener at tiden man etter hvert vil spare, har en verdi på over 1 milliard kroner årlig.

Les mer hos Helse Sør-Øst

De nordiske landene vil samarbeide om innkjøp av antibiotika, skriver Medwatch.

Resistente bakterier er en økende trussel. På verdensbasis dør 1,7 millioner mennesker hvert år av infeksjoner som ikke kan behandles med antibiotika. Antallet kan øke til 10 millioner årlig innen 2050.

Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island vil samarbeide om innkjøp for å oppnå bedre forsyningssikkerhet. Det er en reell fare for at det oppstår situasjoner hvor helsetjenesten går tom for de antibiotikatypene det er behov for.

Les mer hos Medwatch. (+)

Blodbanken ved Sykehuset Østfold har gått sammen med Røde Kors og lokale idrettslag for å arrangere mosjonsløpet "Blodomløpet" 2. juni i år. Målet er å rekruttere blodgivere, samtidig som man også bidrar til trivsel og folkehelse. Inspirasjonen er hentet fra Sverige, hvor man i mange år har arrangert "Blodomloppet".

- Det er skikkelig gøy at vi er først i landet med å arrangere dette. Flere andre blodbanker i Norge er interessert i å følge etter, forteller Mona Pedersen Unnerud, seksjonsleder ved blodbanken.

Hun forteller at Østfold har et velfungerende blodgiverkorps, men snittalderen på giverne er økende. Håpet er at mosjonsløpet skal appellere til 20-40-åringene, slik at sykehuset får flere yngre givere.

Les mer hos Sykehuset Østfold

Norge mangler systemer for å analysere prøver fra sykehusmiljøet under smitteutbrudd, skriver Dagens medisin.

I 2021 etterforsket Sykehuset Østfold et langvarig utbrudd med resistente varianter av Klebsiella. Det viste seg at kilden til utbruddet var avløpssystemet på den berørte sengeposten. Toalett og sluk var kontaminert med utbruddsstammene.

- Selv om det er kjent at miljøkilder kan være viktige i spredning av resistente bakterier, er det vanskelig å få analysert slike prøver. De mikrobiologiske laboratoriene på sykehus ser det ikke som sin rolle, sier smittevernoverlege Astri Lervik Larsen til Dagens medisin.

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), er enig i at det trengs et system for analyse av miljøprøver. Per i dag har ikke de kliniske laboratoriene nødvendigvis kompetanse på miljøprøver. Den kan de tilegne seg. Men Marienborg påpeker at økonomi også er en faktor. Miljøprøver er kostbare, og de ligger ikke inne i budsjettene for drift av sykehuslaboratorier.

Det store Pseudomonas-utbruddet i 2021-22, hvor bakterien kom fra ferdigfuktede engangskluter, understreker også viktigheten av denne typen laboratoriekapasitet.

Helse- og omsorgsdepartementet sier til Dagens medisin at de er klar over behovet for et system og infrastruktur for å gjøre analyser av mikrobiologiske prøver fra miljøet.

Les mer i Dagens medisin (+) (Du får tilgang med HPR-nummer)

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i bioteknologiloven. Forslaget innebærer blant annet forbud mot genetisk testing av barn under 16 år utenfor helsetjenesten.

- Barn har sterkt vern når det gjelder gentesting i helsetjenesten, men de har ikke noe vern når det gjelder genetiske tester bestilt på nett. Det gjør vi nå noe med, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Han mener at genetiske selvtester for barn kan krenke barnets personvern og rett til egne helsedata. Slike tester bør bare gjøres med god medisinsk veiledning.

Det foreslåtte forbudet omfatter salg av genetiske undersøkelser til barn under 16 år, å ta den biologiske prøven av barnet, samt å bestille og analysere prøven.

Les mer (regjeringen.no)

Tønnessen har bakgrunn som bioingeniør. Hun kom til Sørlandet sykehus (SSHF) i 2015, fra stilling som kvalitetssjef ved GE Healthcare på Lindesnes. Hun har vært klinikkdirektør i Medisinsk serviceklinikk fra 2015-24, og har det siste året vært konstituert i stillingen hun nå er blitt fast ansatt i. Sørlandet sykehus Kristiansand er en stor klinikk, som dekker de aller fleste fagområder innen somatikken.

Les mer (sshf.no)

– Vi ser at veldig mange helsepersonell kvier seg for å fortelle om arbeidssituasjonen sin, sier Kaja Marienborg, leder for fagstyret i NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI), til Avisa Nordland.

I BFIs medlemsundersøkelse fra 2024 svarte én av fem bioingeniører at de har fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter å ha uttalt seg om forhold knyttet til egen jobb eller arbeidsplass.

Marienborg sier det er flere eksempler på at arbeidsgivere har gitt ansatte munnkurv eller truet med sanksjoner.

- I enkelte tilfeller har vi måttet gripe inn som fagorganisasjon for å sikre at ansatte faktisk kan bruke sin lovfestede ytringsfrihet, forteller hun.

Fagstyrelederen mener det er alvorlig at helsepersonell føler seg kneblet, når pasientsikkerheten er avhengig av åpenhet.

Les mer hos Avisa Nordland (+)