- Sykehusene i Nord-Norge har bare fått en kort utsettelse

Av HEIDI STRAND

I januar reddet helse- og omsorgsministeren akutt- og fødetilbudet i Lofoten og Narvik. De berørte trodde nesten ikke det de hørte.

-Er alt vel nå? Det er det, er mitt inntrykk når jeg følger med i media. Men egentlig er dette bare en kort utsettelse, mener Martinsen.

Som konserntillitsvalgt for SAN i Helse Nord RHF på tiende året, har han vært involvert i problemene i helseregionen helt fra start. Nå tas de opp på alle samarbeidsmøter.

- Vi har reelle problemer som på ingen måte er løst. En utsettelse hjelper ingenting, sier han.

Vikarer versus rekrutteringstillegg

Martinsen forteller at Helse Nord fremdeles bruker altfor mye penger. I tillegg sliter de med å få tak i nok folk. Dette henger sammen. Løsningen som har blitt brukt er å leie inn vikarer som koster tre ganger så mye som fast ansatte, og som ingen egentlig har budsjett til.

- Men Vesterålen har vist oss noe. Lønn fungerer. Punktum, sier han.

Rekrutteringstillegg på 150 000 ser ut til å ha fungert godt i Stokmarknes. Mange søkte, og alle stillingene ble besatt.

- Det er trist at noen arbeidsgivere ikke er villig til å betale den markedsprisen det koster for å få folk til å komme nordover, fastslår han.

Han synes heller ikke arbeidsgivere skal glemme at bioingeniører forhandler lokalt, og at man derfor fint kan gi dem litt mer.

Utslitt medisinsk-teknisk utstyr

Den konserntillitsvalgte er også bekymret over at sykehusenes medisinsk-tekniske utstyr bryter sammen.

- Det er skikkelig kritisk over hele linja, sier han.

Planen for utskifting av utstyr er ikke etterlevd, for det finnes ikke penger.

- Når utstyret er ødelagt, ender sykehusene opp med å måtte kjøpe utstyr utenfor innkjøpsavtalen, fordi de må ha det for å drifte forsvarlig. Men det medfører at de ikke får likt utstyr som før, og at de ofte får dyre serviceavtaler. Da baller det på seg kostnader i en uendelig negativ spiral, forklarer Martinsen.

Han forteller at det kan være mye å hente på å ha gode innkjøpsavtaler, men, poengterer han, det betinger at man faktisk bruker de planene man har, og skifter ut utstyret når planen sier man skal gjøre det.

Forslag fra arbeidsgrupper

Som konserntillitsvalgt representerer Martinsen medlemmenes syn inn i Helse Nord, og sørger for at kommunikasjon og informasjon går alle veier. I fjor vår ble det opprettet fem arbeidsgrupper som skal vurdere hvert sitt fagområde, og komme med forslag til funksjons- og oppgavedeling (se faktaramme). Men de tillitsvalgte var ikke invitert.

- Vi måtte krangle oss vei inn i arbeidsgruppene, sier Martinsen.

Nå sitter han i arbeidsgruppe fire, som vurderer diagnostiske funksjoner og som omhandler blant annet lab og røntgen. Det er forslag herfra som berører flest bioingeniører.

I den nyeste helhetlige rapporten som ble lagt fram, ble forslagene fra gruppe fire utelatt, fordi alle var enige om at de kunne iverksettes umiddelbart.

- Det er snakk om å få ned ventetider, og bruke felles lister, protokoller og prosedyrer, sier Martinsen.

Endringene skal gjøre Helse Nord mer helhetlig, og både pasientene og de ansatte tjener på det.

- For eksempel det å sende ei liste med pasienter fra Kirkenes til Helgeland for vurdering. Det burde være enkelt, men det kan vi ikke i dag, fordi protokollene er forskjellige, forteller han.

Gruppe én er også tatt ut av rapporten. Den vurderer akuttkirurgi, planlagt kirurgi og fødetilbud.

- Det er interessant, for det er der kruttet ligger, forteller Martinsen.

Han tror den ble tatt ut fordi det blir enklere å få resten av planene ut på høring og satt i verk uten den.

Utenkelig med bortfall av lab

- Ingen trodde noen gang at dette kom til å skje, at laben skulle slutte å virke. Laben har alltid vært der, sier Martinsen, om situasjonen som oppstod i Stokmarknes.

Han forteller at det å finne ut hvordan ansatte som slutter skal erstattes, ikke har vært noe tema før ganske nylig. Tidligere søkte man etter folk når noen sluttet eller pensjonerte seg, og nye kom, ble ansatt og begynte i jobben. Men så, for noen få år siden, sluttet folk å komme til nord.

- Alle meldte fra lang tid i forveien, så det burde ikke ha kommet som noen overraskelse. NITO meldte fra, vi tillitsvalgte meldte fra og de nærmeste lederne meldte fra, sier han.

Det finnes ingen beredskapsplan for bortfall av lab, men Martinsen har noen tanker om hva som kan hjelpe. I utgangspunktet er han positiv til det å ha samme instrumentpark på sykehusene i nord, slik at bioingeniører enkelt kan læres opp og hjelpe der det trengs.

- Men da vil alle lide under samme leverandørsvikt, hvis den oppstår. Og i en beredskapssituasjon kan det føre til at hele Helse Nord kollapser, advarer Martinsen.

Han mener det er avgjørende å ha en gjennomarbeidet plan som kan iverksettes i god tid før laben går tom for folk. Og kanskje satse på to leverandører av maskiner og utstyr, for å være litt mindre sårbare.

Nedleggelse av avdelinger

De siste årene har det blitt foreslått flere ganger å legge ned fødeavdelinger og akuttilbud ved mindre sykehus. Sist gjaldt det føde- og akuttilbud i Lofoten og Narvik, men flere sykehus og avdelinger har vært i hardt vær.

Planen er å spare penger, men ingen har utredet om det å flytte og samle pasienter i større sykehus lenger unna koster mindre. I nord er avstandene lange, og transporten veldig væravhengig. Pasienter som må overnatte får refundert litt, men et hotellrom koster ofte mer.

- Hvis pasienten da må vurdere om vedkommende har råd til den behandlinga som tilbys, og svaret er nei, da er det et brudd på prinsippet om likeverdige helsetilbud i Norge, forklarer Martinsen.

Selv bruker han fort tre dager på komme seg fra Finnmark til et møte i Bodø, og hjem igjen.

Endring må til

Martinsen er klar på at situasjonen i nord må løses.

- Situasjonen nå er uholdbar. Enten må det komme flere folk hit, vi må få mer penger og færre krav, eller så må vi fjerne det som er kostnadsdrivende, forteller han.

Når det snakkes om lokalisering og nedlegging av tilbud, er de fleste fremdeles enige i at det trolig må til. Så lenge det ikke gjøres «her», altså på hjemstedet til dem man snakker med.

- Noen må derfor ta den upopulære jobben, løfte blikket og prøve å se hva som er best for hele regionen, sier han.

I slutten av april leverte arbeidsgruppene forslag til løsninger. Martinsen håper arbeidsgruppenes forslag er mulig å få til med de ressursene som finnes.

- Det vil helt sikkert komme upopulære forslag, så om vi blir fornøyde, er en annen sak. Det er garantert noen som ikke blir fornøyd, sier han.

Forslag som går ut på å fjerne helsetilbud, kommer Martinsen til å kjempe imot. Han mener det må finnes andre og bedre måter å kutte kostnadene på.