20 år med jakt på resistente bakterier

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Hvert år krever antibiotikaresistens 33 000 menneskeliv i Europa, ifølge Det europeiske smitteverninstituttet. Trenden er økende, og Sør-Europa har mest resistente bakterier og flest dødsfall.

I Norge dør om lag 70 personer årlig som følge av infeksjoner med resistente bakterier.

– De siste 20 årene har vi sett en gradvis økning av antibiotikaresistens i Norge. Heldigvis går utviklingen langsomt. Kanskje har vi hatt flaks, men vi har også vært dyktige, sier seksjonsoverlege Arnfinn Sundsfjord ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) i Tromsø.

Han viser til at Norge har gode systemer for overvåking, og at helsevesenet holder høy kvalitet. Forebygging av antibiotikaresistens har vært et uttalt politisk mål siden tidlig 2000-tall. Innsatsen har gitt resultater. Tall fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) viser at antibiotikabruken blant mennesker i Norge gikk ned med 32 prosent fra 2012 til 2020.

Bekymret over ESBL

Noe av æren skal K-res, som i år feirer 20-årsjubileum, ha. Seksjonsoverlege Sundsfjord og spesialbioingeniør Bjørg Haldorsen har begge vært med siden starten i 2001. På midten av 1990-tallet var de og kolleger bekymret over utviklingen av bakterier med ekstendert spektrum betalaktamaser (ESBL). Det er bakterier med resistensmekanismer som inaktiverer betalaktamer, vår viktigste og mest brukte antibiotikagruppe.

– Vi mente at ESBL kunne bli en stor utfordring. ESBL er koblet til multiresistens og kan lett overføres mellom bakterier. Vi var tidlig ute og fikk etablert norske studier på forekomst av ESBL og på utprøving av metoder for å påvise disse bakteriene, forteller Haldorsen.

Slik ble K-res født.

Stor velvilje

Haldorsen opplever at tjenesten helt fra dens spede begynnelse ble møtt med stor velvilje fra de mikrobiologiske laboratoriene.

– Det er lett å spørre om å få tilsendt materiale, selv om det medfører ekstra arbeid for dem. Vi er helt avhengige av dem, og vi er takknemlige for det gode samarbeidet, understreker Haldorsen.

Nøkkelen er å involvere laboratoriene mest mulig, slik at de får eierskap til arbeidet ved K-res, mener Sundsfjord. Han legger stor vekt på at alle de 22 mikrobiologiske laboratoriene i Norge skal delta i K-res forskningsprosjekter.

Et annet viktig tiltak er å invitere leger og bioingeniører til å hospitere. Vanligvis har K-res ti hospitanter i løpet av et år. Men ingenting har vært som vanlig under pandemien. Digital hospitering har vært løsningen. Deltakere fra seks ulike sykehus har fått tilsendt laboratoriemateriale som de skulle analysere på egen arbeidsplass. Forelesninger og seminarer er blitt holdt via nett.

– Fordelen med digital undervisning er at vi favner bredere og får med flere. Men vi synes jo det er artigst når vi får folk på besøk, sier Haldorsen.

Fremover vil K-res tilby begge deler: Fysisk hospitering i Tromsø og digital undervisning.

Ta nye metoder raskt i bruk

Målet er å korte veien mellom forskning og praksis, og sikre at nye, effektive metoder tas raskt i bruk.

– Hvis vi lykkes med oppdraget vårt, blir vi overflødige. Klarer vi å bygge opp god nok kompetanse kan våre oppgaver ivaretas av laboratoriene på sykehusene. Slik sett er K-res et suicidalt prosjekt: Vårt mål er å bli lagt ned, smiler seksjonsoverlege Sundsfjord.

Det skjer nok ikke med det første. Påvisning av antibiotikaresistens er et felt i rivende utvikling. For tjue år siden var det ymse hvordan resistenstesting ble utført, husker spesialbioingeniør Haldorsen. De siste tiårene har mye skjedd på europeisk nivå. Metodene er harmonisert. Det er blitt utviklet gode anbefalinger og forskningsbaserte retningslinjer.

– Internasjonalt samarbeid er helt avgjørende. Vi må vite hva som rører seg, og ingen kan stanse multiresistente bakterier alene, understreker Sundsfjord.

Bakteriene importeres

De svært multiresistente bakteriene kommer særlig fra det indiske subkontinentet og andre deler av Sørøst-Asia. Derfor blir pasienter som har fått sykehusbehandling i utlandet rutinemessig screenet og isolert hvis de trenger helsehjelp i Norge. Under pandemien, når folk har reist mindre, har det vært en tydelig nedgang i forekomsten av de mest multiresistente bakteriene i Norge, ifølge Sundsfjord.

– Det er en svært viktig oppgave å hindre at multiresistente bakterier kommer inn på norske sykehus. For å lykkes må vi ha høyt faglig nivå på diagnostikk og smittevern, sier han.

Ved oppstarten i 2001 brukte K-res PCR for å påvise resistens. I dag har utviklingen innen genteknologi gjort at man kan kartlegge hele bakteriegenomet. I løpet av det kommende året håper K-res å etablere metoder for hurtigkartlegging.

– Er det én ting jeg har lært så er det at bakteriene er kloke. De finner stadig nye veier for å snike seg unna metodene som vi har etablert for å påvise dem, sier Bjørg Haldorsen.