Bach søkte om autorisasjon alt i 2010, og fikk beskjed om at hun først måtte ha tre måneders praksis i blodbank og seks måneder innen medisinsk biokjemi. Siden da har nok så å si samtlige aktuelle laboratorier i landet mottatt søknad om praksisplass fra henne.
- Jeg fikk en liste på 51 laboratorier fra SAK, og fant også andre jeg kunne søke hos, forteller hun.
Gjentatte forsøk
Etter en nedslående søknadsrunde i 2010, fryktet Bach at veien til jobb som bioingeniør på et norsk sykehuslaboratorium i realiteten var stengt. Hun begynte i et lengre engasjement som avdelingsingeniør på Folkehelseinstituttet. Men stillingen var midlertidig, og det er på sykehus hun helst vil jobbe. Bach gjorde nye forsøk på å få praksisplass etter at engasjementet var over, og i fjor høst begynte lykken endelig å snu: Hun fikk en tre måneders praksisperiode ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Ahus.
Mange «nei»
Bioingeniøren møtte henne i midten av mars. Da var hun fortsatt på Ahus – som tilkallingsvikar ved blodbanken. Hun jobbet hardt for å finne en arbeidsgiver innen medisinsk biokjemi, som kunne hjelpe henne med å fullføre den siste etappen frem mot autorisasjon.
«Nei», er et svar hun er blitt alt for vant til de siste årene, kunne hun fortelle.
- Arbeidsgiverne oppgir mange grunner til å si nei: «Sykehuset prioriterer praksisstudenter.» «Avdelingen skal bygges om.» «Laboratoriet har få ansatte, og ikke kapasitet til å ta inn en praktikant». Jeg tror de blir skremt av at praksisperioden er så lang som seks måneder. De er redde for at jeg blir en belastning, la hun til.
Biokjemiker
Bach er utdannet biokjemiker fra Universidad Nacional de Patagonia i Argentina. Hun beskriver utdannelsen som rettet inn mot arbeid i medisinske laboratorier, slik norsk bioingeniørutdanning er.
Ifølge SAKs vedtak i saken hennes er det ingen tvil om at det akademiske nivået på den seksårige biokjemikerutdannelsen, som hun fullførte i 1998, er høyt nok. Men autorisasjonskontoret konkluderte med at det faglige innholdet avviker fra den norske bioingeniørutdanningen, og stilte krav om yrkespraksis fra transfusjonsmedisin og medisinsk biokjemisk laboratorium med automatiske analysemaskiner.
Må selv finne plass
Hun fikk beskjed om at det er opp til henne selv å finne praksisplass og veileder. Så vurderer SAK om de kan gå god for det faglige innholdet i praksisen. Deretter får hun midlertidig lisens til å jobbe som bioingeniør i praksisperioden.
Bach har ikke opplevd at NAV var i stand til å hjelpe henne med denne prosessen. Praksisplassen ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Ahus fikk hun ved hjelp av BFI.
Avdelingens leder, Teresa Risopatron Knutsen, gir henne godt skussmål:
- Hun vil være en sterk kandidat til ledige bioingeniørstillinger, når autorisasjonen hennes er i orden. Men inntil den er på plass, er det begrensninger på hvilke arbeidsoppgaver hun har lov til å utføre.
Endelig en løsning?
Like før påske – og deadline for Bioingeniørens aprilutgave – kom imidlertid gladmeldingen: Et medisinsk biokjemisk laboratorium er villig til å ta Bach inn på prøve. Hvis alt går bra, og SAK kan godkjenne praksisopplegget, er den etterlengtede autorisasjonen endelig innen rekkevidde. Sandra Bach er glad, men tenker også på hvor krevende prosessen har vært:
- Jeg har vært tålmodig og stått på, men tre år med venting på stadig nye negative svar var veldig tungt. Det har kostet mange tårer å komme dit jeg er nå.
