Arbeidsmiljø: Striden om tiden

Bli med til år 2020. Vi skal møte Brita, bioingeniør, samboer og mor til to barn. Nå er klokken 21.00, og Brita er ferdig med arbeidsdagen på sykehuset. Når hun kommer hjem, er både mann og barn i seng. Neste morgen drar han på jobb før 06.00. En time senere haster Brita av sted til barnehagen med to små. Så tar hun bussen til jobben igjen.

- Mindre i lønn, men mer familievennlig arbeidstid, sa Brita da hun gikk fra tredelt turnus til en dagstilling etter at førstemann var født.

Men da hun kom tilbake etter fødselspermisjon nummer to, hadde laboratoriet utvidet åpningstiden. Nå arbeider hun både på dagtid og på kveldstid igjen, og noen ganger begynner hun utpå formiddagen og arbeider til 18.00. Iblant må hun også jobbe i helgene.

Brita føler seg ofte stresset og sliten. Hun er lei seg fordi hun synes familien får alt for lite tid sammen.

- Er det slik det skal være, kunne jeg like gjerne fortsatt i turnusjobben, tenkte hun først.

Men nå ønsker hun seg ikke lenger tilbake til den stillingen. Da heller ikke Norge gikk klar av de økonomiske nedgangstidene, kom endringene i arbeidsmiljøloven som perler på en snor. Den lovbestemte fritiden mellom vakter ble redusert, og det er arbeidsgiver alene som bestemmer turnusen. Tariffoppgjørene er blitt tøffere. Fagforeningene må slåss for å beholde tilleggene ved såkalt ubekvem arbeidstid.

- Snart er det vel bare vakt midt på natta som gir rett til ekstra betalt. Det er blitt den eneste tiden på døgnet det ikke regnes som helt normalt å være på jobb, tenker Brita.

Lab 24/7

Bioingeniør Brita er fri fantasi. Men arbeidshverdagen hennes kan fort bli en realitet. I BFI-rapporten «Framtidstrender i bioingeniørfaget» står det:

- Det blir økt behov for laboratorietjenester utenfor normal arbeidstid, også innen klinisk mikrobiologi og patologi.

Det finnes gode argumenter for en slik utvikling:

- Pasientene skal ha rask og riktig behandling.

- Det er ineffektivt å la dyrt medisinsk utstyr stå ubrukt mye av døgnet.

- Folk forventer lange åpningstider, og har tilpasset livene sine til det. Sykehusene må følge utviklingen i samfunnet for øvrig.

«Working nine to five»

Arbeidsmiljøloven regulerer kun hva som er nattarbeid, nemlig klokken 21.00 til 06.00. Normalarbeidsdagen sammenfaller derimot mer eller mindre med den klassiske kontortiden - fra 08.00 til 16.00, mandag til fredag.

For bioingeniører som har en avtalefestet normalarbeidsdag, er regelen gjerne at arbeidstiden skal avvikles mellom 07.00 og 17.00 på ukens fem første dager.

Det har nærmest gått sport i å erklære normalarbeidsdagens endelikt. I det moderne, grenseløse arbeidslivet har vi kveldsåpne butikker og arbeidstakere som besvarer jobbmail på smarttelefonen til langt ut på natten.

Men normalarbeidsdagen er ikke død, ifølge Heidi Nicolaisen, forsker ved stiftelsen Fafo. I 2011 jobbet fortsatt to av tre arbeidstakere innenfor rammene av normal arbeidstid. At normalarbeidsdagen er under press, er det derimot ikke tvil om.

Det presset kom klart til uttrykk under forsommerens tarifforhandlinger i helseforetakene.

Ubekvem arbeidstid skal koste

Da var NITO klar til streik for å beholde den avtalefestede normalarbeidsdagen ved Sykehuset i Vestfold, Helse Nord-Trøndelag, Helse Fonna og Oslo universitetssykehus. Ledelsen i helseforetakene ville utvide rammen til klokken 21.00. Det kunne fått konsekvenser for arbeidstiden til de mange bioingeniørene som ikke går i turnus.

Tariffoppgjøret endte med status quo, men saken er ikke endelig avgjort.

De lokale overenskomstene inneholder ikke nødvendigvis noen avgrensning av hva som er bioingeniørenes normalarbeidsdag. Slik er det ved St. Olavs Hospital.

- Turnuspersonalet jobber selvsagt til alle døgnets tider, men også «dagarbeidere» med 37,5 timers uke arbeider etter klokken 17.00. For eksempel jobber mikrobiologisk avdeling både til klokken 18.00, i helgene og på helligdager, forteller Lise Dragset, foretakstillitsvalgt for NITO ved sykehuset.

Bioingeniørene har avtalefestede tillegg for arbeid utenfor «kontortid». I følge Dragset fungerer dagens ordning godt, men hun understreker at det er helt avgjørende at arbeidstakerne får kompensasjon for å jobbe på kvelder og helgedager.

Press om endringer

Rita von der Fehr, foretakstillitsvalgt for NITO ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av BFIs fagstyre, mener det er et vedvarende press på tillitsvalgtes makt over organiseringen av arbeidstiden.

Hovedregelen ved OUS er at bioingeniørene som ikke går i turnus jobber mellom 07.00 og 17.00, mandag til fredag.

- Men vi blir stadig utfordret på hva som er nødvendige unntak fra regelen, sier hun.

I sommer låste tarifforhandlingene seg på spørsmålet om normalarbeidsdagen. Samtidig jobber arbeidsgiverforeningen Spekter for å fjerne kravet om at arbeidsplanene for tredelt turnus må godkjennes av tillitsvalgte.

Ryker både normalarbeidsdagen og kontrollen over turnusplanene, forskyves maktbalansen kraftig i arbeidsgivers favør.

- Da har vi ingenting å stå imot med, sier von der Fehr.

Hun mener systemet må ha noen stoppknapper. Det skal ikke være for lett å sjonglere med arbeidstider og la folk jobbe langt utover kvelden. Tillegg for ubekvem arbeidstid skal også begrense arbeidsgivers lyst til å ha folk på jobb til nær sagt alle døgnets tider.

Men hva skjer med tilleggene hvis all arbeidstid anses som like normal? Arbeidslivsforsker Nicolaisen tror det raskt kan bli stilt spørsmål ved om hvorfor kveldsarbeid, nattarbeid eller helgearbeid skal utløse ekstra betaling.

I utakt med tiden

Så kan man spørre, er alt dette egentlig så farlig? Kan ikke det fleksible arbeidslivet være ganske ålreit? Stikke på trening og spise lunsj på kafé før jobb. Ta lange vakter og jobbe masse overtid én uke, slappe av hjemme eller dra på en liten ferie neste uke.

Eller er dette først og fremst et arbeidsliv for friske, unge enslige, som ikke trenger å tenke på andre enn seg selv?

- Samfunnet har en kollektiv tidsrytme. For småbarnsfamilier er det spesielt problematisk å avvike fra den, sier Nicolaisen.

All fritid er ikke like mye verdt. Forskning viser at par og familier opplever fritiden de har sammen som mest verdifull. Barns døgnrytme er koordinert med normalarbeidsdagen. Et mer fleksibelt arbeidsliv kan gi mindre felles fritid for hele familien.

- Det finnes mye forskning på helseproblemer knyttet til arbeid som bryter med menneskers naturlige døgnrytme. Men i et utvidet helseperspektiv må man også vurdere verdien av å ha fri når familie og venner har fri, mener hun.