Norsk laboratoriekodeverk har vært planlagt siden 2004. Likevel klarte ingen av de regionale helseforetakene å ta det i bruk 1. oktober, slik planen var. Alle RHF-ene har søkt om utsettelse.
Hanne Narbuvold, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, synes ikke det er greit, men hun har en viss forståelse for at det er blitt slik.
- Det er mange systemer som skal oppdateres. Bildet er derfor komplekst; det er et langt lerret å bleke. Vi har åpnet for dispensasjoner, men vi har samtidig vært helt klare på at det skal lages konkrete planer for å implementere kodeverket, sier hun.
NPU02593 = B-Leukocytter
Hensikten med laboratoriekodeverket er at feil og misforståelse skal bort. Det skal sikre at rekvirentene får svar på den analysen som er bestilt, og ikke en annen. Hvite blodlegemer, for eksempel, kan i dag hete hvite, leukocytter, leucocytter, leuk eller til og med leu. Fra 1. oktober skulle B-Leukocytter vært eneste tillatte navn, med kode NPU02593.
Kodeverket skal, ifølge Narbuvold, kort og godt sikre god og entydig kommunikasjon mellom rekvirenten og laboratoriet.
Internasjonale koder
- Hvordan kommer den jevne bioingeniør til å merke kodeverket – når det innføres?
- De vil oppleve bedre kvalitet og mindre rom for misforståelser. Noen vil kanskje registrere at enkelte analyser bytter navn.
Flertallet av kodene som skal tas i bruk i Norge er internasjonale, og har vært brukt i Sverige og Danmark i flere år. De omfatter alle laboratoriedisiplinene.
Ingen langvarig utsettelse
De nærmere 4000 kodene er plassert i en svær Excel-tabell. Narbuvold tror ikke at bioingeniører flest vil ha behov for å forholde seg til selve tabellen.
- Vi planlegger en løsning hvor man kan søke etter koder både via internett og Norsk helsenett. Tabellen er nok mest aktuell for bioingeniører som arbeider med overgangen fra dagens praksis - til Norsk laboratoriekodeverk.
Selv om Helsedirektoratet nå gir dispensasjon til RHF-ene, er det ikke snakk om noen langvarig utsettelse.
- Stortingsmeldingen ”En innbygger, en journal”, forutsetter at det er felles kodeverk for laboratorieanalyser i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er en viktig grunn til å få dette på plass raskt, sier Hanne Narbuvold.
Synd!
- Det er synd, men ikke uventet, at innføringen av laboratoriekodeverket er utsatt, sier Rita von der Fehr, fagstyreleder i BFI. Hun har vært med i arbeidet med å koordinere innføringen av kodeverket.
Innføringen skjer samtidig som helseforetakene er opptatt med å implementere både DIPS og LIMS. Von der Fehr tror det er en av årsakene til sommelet.
- Det er viktig å få dette på plass så snart som mulig. Jeg håper at Helsedirektoratet setter en ny frist som ikke er alt for langt fram i tid.
Hun er klar over at det vil kreve en stor innsats fra sykehusene, men hun mener det er verdt det.
- Laboratoriekodeverket vil øke pasientsikkerheten og gi legene bedre oversikt. Spesielt fastlegene er tydelige på at dagens situasjon er uholdbar.