Oppgavedeling i sykehus: Større endringer må evalueres!

Hvem skal ta blodprøvene? Spørsmålet har vært en gjenganger i Bioingeniørens spalter, senest i forrige nummer. Der kom det fram at det nye sykehuset på Kalnes i Østfold vil overføre blodprøvetakingen til sykepleierne uten å evaluere omleggingen.

- Alle slike større endringer bør evalueres. Man bør finne ut om målet for endringen nås, og om kvaliteten og pasientsikkerheten er ivaretatt, sier bioingeniør Randi Moen Forfang, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og leder for oppgavedelingsprosjektet.

Når det er ferdig, skal det være utviklet maler for hvordan man evaluerer endringer. Forfang anbefaler sykehus som innfører desentralisert blodprøvetaking om å ta dem i bruk.

- Kan myndighetene pålegge sykehusene å evaluere slike tiltak?

- Nei, det er opp til hvert enkelt helseforetak. Det vi kan gjøre er å tilrettelegge og gi sykehusene et godt verktøy.

Kartla 122 sykehus

Det var Jonas Gahr Støre som for et par år siden tok initiativ til økt bruk av oppgavedeling. Den daværende helseministeren ønsket hurtigere pasientforløp, spesielt for kreftpasienter, og ville ha bort flaskehalsene. Departementet ba derfor Helsedirektoratet om å kartlegge erfaringene med endret oppgavedeling og undersøke effekten.

Kartleggingen, som omfattet 122 sykehus, viste at mange har slike erfaringer, men at få evaluerer effekten. Den viste også at et stort flertall vil fortsette med oppgavedeling.

- Det foregår mye bra og interessant rundt om på sykehusene. Motivasjonen er stort sett at det er behov for flere hender på enkelte områder, sier Forfang.

Men alle er ikke like begeistret. Enkelte profesjonsorganisasjoner har vært skeptiske. De er bekymret for at kvaliteten ikke blir god nok når andre grupper overtar legeoppgaver.

- Det er en bekymring vi må ta på alvor. Nettopp derfor er evaluering så viktig.

Fire prosjekter i fire RHF-er

Nå ønsker departementet flere svar. Kan oppgavedeling føre til færre flaskehalser? Kortere ventetider? Bedre pasientbehandling? Helsedirektoratet skal legge til rette for pilotprosjekter i fire fagområder: Radiologi, endoskopi, bemanning av operasjonsstuer og patologi. De regionale helseforetakene har fått ansvar for hvert sitt område, og Helse Midt-Norge fikk ansvaret for patologi - og dermed oppgavedeling mellom patologer og bioingeniører.

Patologassistent = bioingeniør?

Alle RHF-ene har nedsatt arbeidsgrupper som før årsskiftet skal utvikle metodikk for hvert sitt pilotprosjekt. Helse Midt-Norges prosjekt skal blant annet undersøke hvilke krav som bør stilles til vordende patologassistenter – og hvilken tilleggskompetanse eller videreutdanning de bør ha.

- Kan konklusjonen bli at bare bioingeniører bør bli patologassistenter og at det må etableres en mastergrad?

- Det er ikke sannsynlig. Jeg regner med at dette er oppgaver som er aktuelle for flere enn bioingeniører – og at vi trenger et hurtigere utdanningsløp enn mastergrad. Men det vil prosjektet svare på, sier Forfang.

Patologiprosjekt på St. Olavs?

Siden varigheten på pilotprosjektene vil variere ut fra fagfelt og innhold, vet ikke Forfang når svarene er klare. Det er heller ikke bestemt hvilket sykehus som skal huse patologipiloten, men siden arbeidsgruppen er fra Helse Midt-Norge, er det sannsynlig at det kommer til å foregå der.

- Skal man evaluere noe, trenger man et nullpunkt. Sånn sett kunne det vært greit å bruke et sykehus som ennå ikke har startet oppgavedeling i patologi. Men blir prosjektet på St. Olavs, er det likevel mulig å definere et nullpunkt og gjøre en god evaluering.

Mer tverrprofesjonell læring

Forfang ser gjerne at utdanningene satser mer på tverrprofesjonell læring, helst allerede på bachelornivå. Studentene må så tidlig som mulig læres opp til at det går an å jobbe i team - det er den hverdagen de møter på arbeidsplassene. Det er dessuten behov for flere videreutdanninger som ikke er profesjonsspesifikke.

- Det kommer til å bli mer oppgavedeling i framtida, også for bioingeniører. Det må utdanningene ta innover seg.

Kunnskapshull må fylles

Det er skremmende hvis sykehus innfører desentralisert blodprøvetaking uten å evaluere omleggingen, mener Rita von der Fehr.

Som fagstyreleder i Bioingeniørfaglig institutt og foretakstillitsvalgt for NITO ved Oslo universitetssykehus (OUS), har hun markert seg som en forkjemper for at blodprøvetaking er bioingeniørarbeid.

Men von der Fehr mener også at debatten om blodprøvetaking føres på mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

- I diskusjonen om desentralisering ved OUS har vi vist til undersøkelsen gjort av bioingeniørstudenter i Østfold, som ble presentert i forrige utgave av Bioingeniøren. Slike studier er mangelvare, vi trenger flere, sier hun.

- Studien fra Høgskolen i Østfold konkluderer med at det bør gjøres en tilsvarende undersøkelse ved norske sykehus som har desentralisert prøvetaking. Kan BFI bidra til å få gjennomført en slik studie?

- Det er absolutt noe vi kan vurdere.

- Hva om en slik undersøkelse viser at kvaliteten er like god når sykepleiere tar prøvene?

- Uansett resultat er det behov for mer dokumentert kunnskap om temaet. Og jeg tror at det er bioingeniørene som vil komme best ut av sammenligningen.

- Til tross for motstanden, blir desentralisering gradvis vanligere i Norge. Hva er strategien videre i denne saken?

- Vi må dokumentere konsekvensene av desentraliseringen. Jeg vil også gjerne ha flere yrkesgrupper enn bioingeniører på banen. Ikke minst legene, som bør ha interesse av best mulig preanalytisk kvalitet, sier von der Fehr.