Støy på arbeidsplassen – et nødvendig onde?

Aktuelt

Støy på arbeidsplassen – et nødvendig onde?

Støy går ut over trivsel, helse og konsentrasjon. På laboratoriet er jevn dur fra maskiner en del av hverdagen. Er uønsket lyd prisen vi må betale for automatisering?

Publisert

Endret

– Jeg har sluttet å høre på musikk på fritiden. Jeg vil ha det helt stille rundt meg når jeg er ferdig på jobb, sier bioingeniør Christine Meling ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

Meling
Støynivået ved arbeidsposten til bioingeniør Christine Meling ved Stavanger universitetssykehus målt til 60 dB i snitt, noe som tilsvarer støy fra en normal samtale. For å kunne konsentrere seg, bruker hun øreklokker.

Hun viser Bioingeniøren rundt på avdeling for medisinsk biokjemi. I 2011, samme år som Meling begynte å jobbe der, kjøpte avdelingen splitter nye maskiner. Maskinparken er topp moderne og så godt som helautomatisert. For å få plass til alle instrumentene, og særlig det lange båndet som fordeler prøver og binder de ulike maskinene sammen, måtte avdelingen slå ned vegger og samle alt i ett stort rom. Laboratoriet utfører mer enn seks millioner analyser hvert år, og på dagtid jobber rundt 20 personer i instrumentrommet. Maskinene durer og går kontinuerlig – her er det aldri stille.


Mer eksponert for støy

A.Porten
– Vi har fått mindre manuelt arbeid, men mer støy på laboratoriene. Tidligere kunne ansatte trekke seg unna, nå arbeider de ved siden av avanserte maskiner som står og durer hele dagen, påpeker Astrid Porten fra Bedriftshelsetjenesten.

Den underliggende støyen preger hverdagen til de ansatte – i større eller mindre grad. For ett års tid siden fikk Meling ny stilling med ansvar for opplæring i koagulasjonsanalyser. Tidligere hadde hun, som de fleste andre ved avdelingen, vært ut og inn av laboratoriet i løpet av arbeidsdagen og rullert på arbeidspostene gjennom uka. Nå ble hun stående ved koagulasjonsposten inne på laboratoriet i om lag seks timer hver dag.

– Det er vanskelig å konsentrere seg på jobb, og jeg blir mye mer sliten enn jeg pleide. Jeg har ofte hodepine og det summer i ørene mine etter en arbeidsdag, forteller Meling.

De siste tjue årene har avdelingsledelsen foretatt regelmessige støymålinger for å kartlegge hvor mye lyd de ansatte eksponeres for, helt i tråd med Arbeidstilsynets anbefalinger. Yrkeshygieniker Astrid Porten fra Bedriftshelsetjenesten forteller at støybelastningen har økt jevnt siden midten av 80-tallet. Porten har gjort støymålinger på ulike steder i det store rommet – også helt etter Arbeidstilsynets bok. Ved én arbeidspost langs fordelingsbeltet var lydnivået 63 dB (se faktaboks om hvordan måle støy), lydnivået ved Melings arbeidsplass ble målt til 60 dB.

Presterer dårligere

– Støyen fra maskinene tilsvarer lydtrykket fra en normal samtale. Det er som om noen skal stå og snakke ved siden av deg, i ett sett, mens du er konsentrert om å gjøre analyser, sier Porten.

Forskning viser at lyd svekker konsentrasjonen. I en studie fra 2005 viste to britiske psykologer at bakgrunnslyd i åpent kontorlandskap reduserte medarbeidernes kognitive evner med over 60 prosent. Andre studier har vist at støyeksponering opp til 55 dB – altså betydelig lavere enn støynivået på laboratoriet i Stavanger – har negativ effekt både på hukommelsen og på evnen til å gjøre enkle regneoppgaver. Psykologene forklarer dette med at mennesker er skapt for å reagere på lyd. Hvis man arbeider med konsentrasjonsoppgaver i et lokale med mye støy, må man undertrykke lydinntrykk hele tiden. Det krever masse energi og gjør at man husker og presterer dårligere.

Sannsynligvis blir man ganske irritert over forstyrrelsen også – og irritasjon er dårlig nytt for helsa.

Kan gi stressplager 

– Støy er noe herk, fastslår Arve Lie, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Han minner om at støy ikke er det samme som sterk lyd. Støy er definert som uønsket lyd, derfor kan svake lyder også oppfattes som støy. Den subjektive opplevelsen er helt sentral – lyden én oppfatter som plagsom støy, kan være helt uproblematisk for en annen.

– Generelt er det slik at jo mer du oppfatter støyen som unødvendig, og jo mindre kontroll du har over støykilden, jo mer plaget blir du, sier Lie.

Det er når lyd blir en stressfaktor, at støy begynner å gå på helsa løs, viser STAMI-rapporten ”Støy i arbeidslivet og helse”, en gjennomgang av forskning på helseeffekter av støy. For eksempel har to amerikanske forskere gjort et laboratorieforsøk hvor personer som arbeidet i et kontormiljø med støy under 55 dB ble sammenlignet med personer i et stille miljø. Personene som ble eksponert for støy hadde høyere nivå av stresshormonet adrenalin i urinen enn de som arbeidet i et stille miljø. Langvarig stress er en kjent risikofaktor for å utvikle en rekke psykiske og fysiske lidelser.

Forebygge støy

Støy går ut over humør, helse og prestasjon. Hva kan så gjøres for å forebygge uønsket lyd?

– Første bud er å få et godt bilde av årsakene til støyen, samt gjøre støymålinger. Når man vet lydnivået, kan man gjøre tiltak, sier overingeniør Anne Sørum i Arbeidstilsynet.

I 2012 ledet hun Arbeidstilsynets støyprosjekt, hvor de hadde tilsyn hos over 500 virksomheter (ingen laboratorier). Forbedringspotensialet var stort, forteller hun. Nesten 90 prosent av de kontrollerte virksomhetene fikk pålegg.

– Mange tror personlig verneutstyr er det endelige tiltaket for å unngå støy, men verneutstyr er siste utvei, understreker Sørum.

Hun anbefaler blant annet å vurdere alternative arbeidsmetoder som gir mindre støyeksponering, utbedre lydforholdene ved å bygge inn lyddemping i gulv, tak og vegger, bygge inn bråkete maskiner, sørge for at de ansatte rullerer mellom støyende og rolige arbeidsposter, og – ikke minst – stille krav om støysvakt utstyr i innkjøpsprosesser.


Uventet lydnivå

I Stavanger er mange av tiltakene som Arbeidstilsynet anbefaler gjennomført. Det er bygget et separat maskinrom for massespektrometri med lyddemping i dør og vegger. Tak og gulv i det store laboratoriet har fått lyddempende plater, de fleste ansatte rullerer mellom poster med ulik støyeksponering – og det er kjøpt inn øreklokker.

– Vi ble tatt på sengen av støynivået da vi fikk ny maskinpark, medgir avdelingssjef Gunn Sjurseike Dale.

I innkjøpsrunden ble det stilt krav om at lyden fra hver enkelt maskin ikke skulle overstige 60 dB. Men da maskinene ble satt sammen langs ett trekk, lå det totale lydtrykket på 63-64 dB. Så lenge maskinene kommer fra ulike leverandører, og lydforholdene i rom varierer, er det vanskelig å vite på forhånd hvordan den samlede støyeksponering blir, forklarer avdelingssjefen.


Uegnede lokaler 

Dale understreker også at det er mange hensyn å ta.

– De fleste ansatte setter pris på at de slipper å bære prøvene fra en maskin til en annen, selv om det automatiske trekket bråker. Alternativet er manuelt arbeid, påpeker Dale.

Porten fra Bedriftshelsetjenesten oppsummerer dilemmaet:

– Da laboratoriet ble bygget på 70-tallet, fantes knapt EDB. Nå skal det samme laboratoriet huse høyteknologiske maskiner som er i drift hele døgnet. Så lenge vi har de bygningene vi har, er støy vanskelig å unngå, sier hun.


FAKTA:

Dette sier loven om støy

Arbeidsgivers ansvar:

Arbeidsgiver har ansvar for å redusere helse- og sikkerhetsrisiko grunnet støy. Arbeidsgiver skal blant annet:  

- Vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering.

- Velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy.

- Utforme og tilrettelegge arbeidsplassen slik at unødig støy ikke oppstår. 

- Dempe spredning av lyd ved hjelp av for eksempel støyskjermer, innbygging eller lyddempere.

(Kilde: Forskrift om utførelse av arbeid)


Grenseverdier for støy:


Hvis lydtrykket på arbeidsplassen overstiger gitte grenser, har arbeidsgiver plikt til å iverksette tiltak for å redusere støy. Grenseverdiene for lyd avhenger av arbeidsforhold og -oppgaver, vist i tabellen nedenfor.

Forskriftene slår fast at «støybelastningen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdier».