Framtida i 16 punkter på to timer

Punktene over er et lite knippe betraktninger fra workshopen om Future trends in Biomedical Laboratory Science på NML-kongressen. Svenske Anne Berndt ledet seansen sammen med Rita von der Fehr og Marie Nora Roald fra BFI. Workshopen var organisert som en totimers kaféborddiskusjon der deltakerne vandret fra bord til bord og snakket om alt fra arbeidsforhold til forskning. De kunne velge mellom 16 ulike tema.

Om 20 år er allting engelsk

Bioingeniøren fikk i oppgave å lede diskusjoner om vitenskapelig publisering. Hvordan kan ledelsen ved laboratoriene legge til rette for mer forskning og publisering? Og hvor viktig er det å publisere på eget språk? Bør nordiske bioingeniører publisere på engelsk for å bli lest?

Tre engasjerte islandske bioingeniørstudenter var de første som besøkte bordet. De var naturlig nok vant til å både lese og skrive fag på engelsk. Det finnes lite faglitteratur på islandsk. Konklusjonen var at det mest naturlige er å publisere på engelsk, selv om man mister noen nyanser. Det er viktig at bioingeniører fra andre land skal kunne lese artiklene – og det holder ikke å bare publisere et kort engelsk sammendrag. Om 20 år vil all vitenskapelig publisering i Norden skje på engelsk, mente de.

Lederne må involvere seg

Islendernes språkbetraktninger viste seg å være representative for de fleste bioingeniørene – og studentene – som slo seg ned ved ”publiseringsbordet”.

Flere mente at laboratorieledere er for lite opptatt av forskning og publisering. Det er uheldig, for bioingeniører flest skjønner ikke at utviklingsarbeidet de driver med i det daglige er verdt en artikkel. Lederne må få dem til å skjønne det – og de må gi dem tid til å gjøre det.

Etter at kafébordseansen var over – og plakater med oppsummering av diskusjonene var hengt opp - fikk deltakerne mulighet til å kommentere fritt med gule post-it-lapper. En kommentar var: ”Language depends on your reader and subject! Do you want to reach co-workers nationally or internationally?”.

En grei oppsummering for Bioingeniøren å ta med hjem til Norge.

16 temaer – 16 diskusjoner

Alle temaene kan ikke nevnes, men et par som har vært hyppig skrevet om i Bioingeniøren de siste par årene fortjener omtale.

Diagnostisk samarbeidspartner. Bioingeniører må innta en mer aktiv rolle overfor legene når analyseresultater skal tolkes og diskuteres. De må tørre å stille spørsmål og undre seg. Det vil skape bedre kommunikasjon med andre helseprofesjoner.

Pasientnær analysering. To motsatte syn kom fram. Flere studenter mente at PNA ikke er en viktig arbeidsoppgave for bioingeniører. De hadde heller ikke tiltro til at resultatene er til å stole på. Erfarne bioingeniører som hadde ansvar for nettopp PNA, mente tvert imot at PNA er en svært viktig oppgave for bioingeniører og at de må ta del i hele prosessen fra A til Å.