Lange ermer kan koste vitnemål og jobb

Mabrour (44) er tredjeårsstudent ved bioingeniørutdanningen på Universitetet i Tromsø (UiT). Hun er muslim, og bruker hijab og klær som dekker hele kroppen – bortsett fra hendene.

Skautet er uproblematisk, men frakken hennes med lange ermer er blitt et stridsspørsmål. Universitetssykehuset Nord-Norge, og alle andre sykehus i Helse Nord, har regler om at arbeidstøy skal ha korte ermer. Begrunnelsen er at lange ermer hindrer god nok håndhygiene. Reglene for arbeidstøy gjelder både ved pasientrettet arbeid og arbeid i laboratorier.

Mener at sykehuset plutselig endret praksis

Mabrour har fått vite at hun står i fare for å ikke få fullført praksis ved Laboratoriemedisin hvis hun ikke bruker arbeidstøy med korte ermer. Det mener hun ikke er mulig uten å gå på akkord med sin tro.

Det hører med til historien at sisteårsstudenten mener at sykehuset har endret spillereglene på en urimelig måte. Hun forteller at hun ikke har møtt noe krav om korte ermer i tidligere praksisperioder.

- Det er ikke riktig å komme helt mot slutten av studiet og si at lange ermer er forbudt, mener hun.

Mabrour er bekymret for hvordan det skal gå med studielån og jobbmuligheter hvis hun ikke får fullført bioingeniørutdanningen, men føler at hun er i et moralsk dilemma hvor hun ikke kan fire på sine prinsipper.

UNN: Ikke sykehusets ansvar å finne en løsning

- Helsepersonell må innordne seg sykehusets regler for arbeidstøy, mener Gry Andersen, sjef for Diagnostisk klinikk ved UNN.

Andersen har valgt å svare skriftlig på Bioingeniørens spørsmål om saken. Hun avviser at det har vært noen endring av spilleregler:

- Kort erme har vært et krav siden 2011. Medarbeidere og studenter må forholde seg til det som er av reglement på arbeidsplassen. Vi har bedt utdanningen følge opp studenter som opplever konflikt med deres religiøse praksis. Vi har foreslått at studenter tar opp dette med sine religiøse ledere og får vurdert unntak fra krav om å dekke til armene mens de har praksis, står det i e-posten til Bioingeniøren.

Hun kommenterer ikke opplysningen om at Mabrour først nylig er blitt møtt med krav om korte ermer, men viser til at det har vært en generell innskjerping i løpet av de siste årene – både ved UNN og i resten av landet.

- Kunnskap og rutiner i forbindelse med infeksjonsforebyggende arbeid utvikler seg hele tiden. Det er særlige krav til oss som er helsepersonell om at vi kan ta innover oss og innordne oss denne kunnskapen, inkludert regler om arbeidstøy, skriver Andersen.

På spørsmål om UNN vil ta initiativ til å informere bedre, slik at studenter ikke begynner på en utdannelse uten å vite at det kan oppstå konflikt med deres religiøse prinsipper, svarer Andersen følgende:

- Hvis informasjonen om klesreglementet må bli bedre kan jeg ta opp saken i samarbeidsfora mellom sykehuset og universitetet. Men det er ikke UNNs ansvar å finne en løsning i de tilfeller hvor studenter ikke kan forholde seg til klesreglementet ved sykehuset. Det må universitetet og studenten finne løsninger på, slik at studenten får fullført utdanningen.

Vil advare nye studenter

Studieleder Kirsti Hokland ved bioingeniørutdanningen mener det er gitt uklar informasjon om klesreglementet.

Kravet om å følge reglene burde vært kommunisert direkte til ledelsen ved utdanningen, ikke bare til studenten, mener Hokland.

Hun tror det skal la seg gjøre å få Mabrour, som bare er måneder fra å være ferdig utdannet, gjennom den aller siste delen av studiet. Men Hokland er bekymret for andre studenter som kan dele hennes overbevisning.

- Vi må ta opp med nye studenter at UNN håndhever kravet om korte ermer, og at de må kunne godta det for å ha praksis eller jobb ved sykehuset, sier hun.

Hokland synes det er trist hvis det viser seg at studenter har begynt på en utdanning de ikke får fullført. Samtidig understreker hun at bioingeniørutdanningen ikke kan overprøve sykehusets regler for arbeidsantrekk.