Norsk pakkeforløp: Prioriteringens pris

Hver dag mottar patologilaboratoriet ved Drammen sykehus rundt 170 prøver. Mellom 10 og 20 er merket CITO – øyeblikkelig hjelp. Det er langt flere enn før. Siden pakkeforløpet for kreft ble innført i januar i år, har alle pakkeforløpsprøver blitt merket CITO – fordi det er den eneste måten sykehusets IT-system kan merke hasteprøver.

I fjor var åtte prosent av patologiprøvene øyeblikkelig hjelp, i juli i år var tallet 16 prosent. CITO-prøver skal besvares i løpet av to dager. Den svarfristen klarer laboratoriet i Drammen stort sett.

Problemet er alle de andre prøvene, de som ikke inngår i pakkeforløpet eller får CITO-merking av annen grunn. Gjennomsnittlig svartid på laboratoriet er 17 dager. Det er ikke uvanlig at hudprøver må vente i tre-fire uker før de får svar.

– Det er for lang tid, fastslår seksjonsleder Lise Ørbech.

Opphopning

Antall prøver til patologiavdelingen har økt jevnt og trutt de siste årene. Med pakkeforløpene kom kravet om at enda flere prøver skal analyseres enda raskere. Sykehuset i Drammen sender prøver til Skien, i et forsøk på å kutte svartidene.

Seksjonsleder Ørbech utlyser stillinger, men får få søkere. Nyansatte bioingeniører trenger ett års opplæring før de er «selvgående» på laboratoriet. Imens hoper prøvene seg opp.

– Når det ligger 100 prøver på vent, vet vi at vi vil finne kreft i noen av dem. Vi har det hengende over oss. Tankene går til pasientene som må vente for lenge på svar, og så kanskje får en svært negativ beskjed, sier fagbioingeniør Eva Haugen.

Gode erfaringer

Pasientene er prisgitt legen sin: Det er fastlegen som avgjør om pasienten skal henvises direkte til et pakkeforløp, og dermed bli prioritert. For pasientene som kommer inn i pakkeforløp, har erfaringene så langt vært gode, forteller Else Støring, sjef for Kreftforeningens svartjeneste Kreftlinjen.

– For kreftpasienter er det som natt og dag. Pasientene forteller at de føler seg trygge når de kommer raskt inn i systemet og ser løpet foran seg. De får forutsigbarhet i en svært krevende situasjon.

Hun minner om at avhengig av hva slags diagnose man har, kan tidlig diagnostisering ha betydning for overlevelse.

Gammeldagse IKT-systemer

Det norske kreftpakkeforløpet er inspirert av Danmark. Erfaringene derfra viser at det er mulig å effektivisere driften på laboratoriet, og dette gjentas gang på gang av norske helsemyndigheter. Les om det danske pakkeforløpet.

Men der Herlev Hospital utenfor København har elektronisk rekvirering, må alle prøvene som kommer til Drammen registreres manuelt. Der alle prøver sorteres automatisk i København, bruker patologiavdelingen i Drammen et dagsverk på å fordele de ulike prøvene til riktig patolog. Der danskene har et fungerende datasystem, tillater ikke IKT-systemet i Drammen å skille mellom pakkeforløps- og vanlig ø-hjelpsprøver. Dermed får man heller ikke ut statistikk på hvor mange pakkeforløpsprøver laboratoriet mottar eller hvor ofte det påvises kreft i prøvene.

– Når det gjelder laboratoriene, virker innføring av pakkeforløpene lite gjennomtenkt. Vi har svake og gammeldagse IKT-systemer, vi har begrensninger når det gjelder hva slags utstyr vi har plass til og vi gjør mye manuelt arbeid, påpeker seksjonsleder Lise Ørbech.

Flaskehalsen

Flaskehals nummer én på laboratoriet i Drammen er snitting av prøver, hvor syltynne cellelag skal skjæres av den ferdigstøpte prøven og legges på mikroskopglass.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan snitting av prøver kan automatiseres. Det er håndarbeid og tar tid. Hvem kan brodere en bunad på en uke? undrer Ørbech.

Mangel på patologer i både Norge og Danmark har gjort at bioingeniører ved flere sykehus har overtatt noe makrobeskjæring. I Drammen går man motsatt vei. Behovet for bioingeniører som kan snitte småprøver er så stort at makrobeskjæring overlates til patologene. Det er synd, mener fagbioingeniør Haugen.

– Makrobeskjæring er viktig for å forstå faget, i tillegg er det faglig utfordrende og gir variasjon i arbeidsdagen, påpeker hun.

Det er seksjonsleder Ørbech helt enig i. Men inntil patologilaboratoriet i Drammen blir mer automatisert, må bioingeniørene bemanne snittemaskinene for å holde svartidene nede.