- Det kommer dels av at kun en veldig liten andel av befolkningen er hyperallergiske, men også at de kommer raskt til lege etter en allergisk reaksjon, forklarer Anna Bistrup, sykepleier og helsefaglig rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund.
Tre typer reaksjoner
– Vi deler inn de allergiske reaksjonene i milde, moderate og alvorlige. Milde reaksjoner er for eksempel kløe og nysing. Moderate reaksjoner er oppkast, utslett på kroppen og større ubehag. Mens alvorlige reaksjoner er hjertebank, besvimelse, blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk, forteller Bistrup.
Men selv om det skal svært mye til før et allergisk anfall er livstruende, er det svært ubehagelig både for den som får reaksjonen og for omgivelsene.
– Det finnes per i dag ingen annen behandlingsmetode mot matallergi enn å holde seg unna allergenet. Derfor må foreldre som har allergiske barn ta ansvar for at barna ikke utsettes for det de ikke tåler, påpeker hun.
Hjelp av ernæringsfysiolog
For barn med matallergi kan det også være en utfordring å ha et fullverdig kosthold med de næringsstoffene de trenger. Det er en reell fare for at barnet kan bli underernært eller feilernært, dersom man tar vekk visse matvarer uten å erstatte dem med noe annet som gir de samme næringsstoffene.
– Mange flere bør derfor få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å kunne sette sammen et ernæringsmessig godt kosthold. Man skal heller ikke sette et barn på diett uten å ha rådført seg med helsepersonell først, sier Bistrup.
Les også:
Jul med matallergi: Vanlig julegodt er nei-mat for Melissa og Oliver
