5 svar om vår digitale helse-fremtid

Hvor langt er vi kommet på veien mot målet om "Én innbygger - én journal"?

Målet er svært ambisiøst og vil ta mange år å virkeliggjøre helt og fullt. På kort sikt må vi fortsette jobben med å få eksisterende løsninger til å «snakke» bedre sammen, og gi pasienter og brukere bedre digitale tjenester som gjør kontakten med helsetjenesten enklere.

Hvordan ser fremtidsvisjonen for det gjennomdigitaliserte helse-Norge ut?

Ambisjonen er å forbedre hverdagen vesentlig for helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende. Pasienter skal kunne ha store deler av kontakten med helsevesenet digitalt. Pasientens egen informasjon skal være lett og samlet tilgjengelig. Vi ønsker at flere kan få bo hjemme, men likevel være koblet til helsetjenesten gjennom ulike løsninger for hjemmet - altså velferdsteknologi.
Vi vil gjøre pasientene i stand til å ta ansvar i eget sykdomsforløp, og gjøre det lettere for pårørende å bidra. Helsepersonell må kunne være sikre på at de har all relevant informasjon om pasienten tilgjengelig, og skal gjennom teknologi få aktiv støtte til å gi pasienten den beste behandlingen.

Hvordan ivareta pasienter som ikke henger med på den digitale utviklingen? Og er det et ubetinget gode at helsepersonell kan få sin autoritet utfordret av stadig mer selvstendige og informerte pasienter?

Nye teknologiske løsninger må ikke oppleves som kompliserende eller mer tidkrevende. Da vil de ikke bli tatt i bruk. Derfor legger vi mye ressurser i å involvere brukere i design og utvikling.

Pasienter som strever skal få tilbud om opplæring og støtte. Gode support-tjenester, per telefon eller med kyndig personale som raskt kommer hjem til deg hvis hjemme-teknologi svikter, er nødvendig. Særlig i en overgangsfase og særlig overfor de som ikke er så fortrolige med teknologi. Forhåpentligvis vil behovet for støtte bli mindre etter hvert, både fordi flere brukere venner seg til teknologien og fordi de tekniske løsningene blir bedre.

Vi ønsker pasienter som tar ansvar for egen helse, og som utfordrer de råd og tjenester helsetjenesten tilbyr. Dette er sunt for kvalitetsutvikling og samhandlingen mellom pasient og helsepersonell, og bør ikke være egnet til å utfordre helsepersonells autoritet.

Intelligente systemer, som aktivt anbefaler eller instruerer helsepersonell om å utføre handlinger ut fra algoritmer eller regler, kan bli en realitet i fremtiden. Det kan utfordre helsepersonellets selvstendige faglige vurdering og føre til passivitet. Det er derfor veldig viktig at vi aktivt involverer helsepersonell i utviklingen av såkalt beslutningsstøtte, setter stegvise mål og vurderer erfaringer fortløpende.

Hva med de medisinske laboratoriene? Hva mener direktoratet er de viktigste oppgavene og største utfordringene?

Vi har kommet et stykke på vei ved at noen systemer nå «snakker» bedre sammen. Og vi har tjenester som til en viss grad kompenserer for manglende funksjonalitet i dagens systemer, for eksempel gjennom meldingsutveksling og IHR-løsninger (IHR = interaktiv henvisning og rekvirering, red.anm.). Det gjenstår likevel mye før vi har enhetlige laboratoriedatasystemer som kan understøtte best mulig faglig kvalitet, økt grad av standardisering og forenkling av arbeidsprosesser.

Mens vi venter på «Én innbygger – én journal», er kanskje det viktigste vi kan gjøre å få innført Norsk Laboratoriekodeverk i hele helsetjenesten. Det vil sikre entydig kommunikasjon mellom rekvirenter og medisinske laboratorier, noe som er viktig for å ivareta pasientsikkerheten.

Helsevesenet blir heldigitalt, men helsepersonell og IT-folk snakker fortsatt ikke samme «språk». Hvordan løse kommunikasjonsutfordringen?

IKT, og løsninger som er i bruk, bør tas mer inn i profesjonsutdanningene, og IKT bør sees på som viktig i opplæring av ansatte. Vi er opptatt av tett involvering av brukerne. Det hjelper ikke å ha løsninger, hvis de ikke forstås og tas i bruk slik at de kommer pasientene til gode.

Direktoratet har svart skriftlig på spørsmålene.

IKT - til glede og besvær