Beinhard kritikk av Norsk laboratoriekodeverk

I kronikken «Norsk laboratoriekodeverk – hvor ble det av visjonene?» kritiserer seks laboratorieleger Helsedirektoratet for måten de har håndtert utviklingen og implementeringen av kodeverket. De hevder at fagmiljøene er blitt neglisjert.

- Kronikken er uttrykk for fagmiljøenes fortvilelse over ikke å bli hørt. Mange flinke fagfolk som har vært involvert i prosjektet har gitt opp og gått fordi de har mistet tillit til prosjektledelsen, sier Andreas Austgulen Westin, en av forfatterne, til Bioingeniøren.

- Hva bør gjøres nå?

- Tilliten må gjenopprettes! Direktoratet må erkjenne at dette er en stor jobb som krever tett samarbeid med fagmiljøene. Vi ønsker alle et godt laboratoriekodeverk, sier Westin.

Neglisjering har vært en rød tråd

Laboratoriekodeverket bygger på et dansk kodeverk som primært var utviklet for medisinsk biokjemi. Ifølge kronikkforfatterne påpekte derfor fagmiljøene tidlig at Helsedirektoratet burde knytte til seg kompetanse fra alle seks laboratoriedisiplinene. Direktoratet fulgte ikke rådet, og kodeverket ble implementert før det var ferdig utviklet.

«Denne formen for neglisjering av fagmiljøenes innspill har dessverre vært en rød tråd i prosjektledelsen av Norsk laboratoriekodeverk», skriver legene, som er ledere i Legeforeningens fagmedisinske foreninger for spesialitetene klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, medisinsk genetikk, medisinsk biokjemi, patologi - og immunologi og transfusjonsmedisin.

Pionerarbeid

I kronikken påpeker de at ingen land tidligere har innført et obligatorisk kodeverk som omfatter alle laboratoriefagene.

«Et slikt pionérarbeid krever både god planlegging, solid forankring i foretakene, en romslig tidsplan, hyppig og tett oppfølging, kvalifiserte rådgivere, god informasjonsflyt, høye faglige ambisjoner, nøye koordinering på tvers av fagene, god kvalitetskontroll og evne og vilje til å lytte til innspill fra involverte aktører. Dessverre har Helsedirektoratets håndtering vært utilstrekkelig på alle disse punktene», hevder de.

Ønsker god kommunikasjon

Ved årsskiftet overtok det nyopprettede Direktoratet for e-helse ansvaret for laboratoriekodeverket, og i løpet av våren ble det opprettet seks faglige referansegrupper for de ulike områdene. Gruppene består av fagfolk fra de fire regionale helseforetakene.
Alfhild Stokke, avdelingsdirektør i det nye direktoratet, synes det er beklagelig at deler av fagmiljøet føler at deres bidrag ikke har vært en viktig del av prosessen.

- Vi ønsker selvsagt en god kommunikasjon med dem, sier hun.

- Men de sier selv at de ikke blir hørt?

- Jeg er klar over det, men jeg vet at de har vært involvert i deler av prosjektperioden.

- Forfatterne av kronikken sier at kodeverket er utilstrekkelig og fullt av feil?

- Et kodeverk er alltid under endring og mye vil til enhver tid måtte rettes opp og kan oppleves som feil. Det vil alltid komme nye analyser og metoder som gjør at kodeverket må fornyes. Derfor er det ti årlige revisjoner, sier Stokke.

Del av finansieringsordningen?

NLK-kodene skal ifølge Helsedirektoratet også kunne benyttes i en ny økonomisk refusjonsordning. Kronikkforfatterne er kritiske, og fagområdene medisinsk genetikk og patologi har sågar anbefalt å slette de eksisterende kodene og begynne forfra med en ny struktur hvis det skal knyttes til finansieringsordningen.

Kodeverket for patologi, for eksempel, tar verken høyde for materialkostnader, kostnader ved spesialundersøkelser - eller for den tidkrevende jobben bioingeniører og patologer gjør, sier Ying Chen, leder for Den norske patologiforening (og en av artikkelforfatterne).

- Det kreves grundig planlegging og utredning, en romslig tidsplan og at man lytter til fagmiljøene, hvis man skal lykkes i dette arbeidet. Direktoratet for e-helse har nedsatt en ny faglig referansegruppe i patologi der fagfolk fra RHF-ene er representert, men Den norske patologiforening er ikke invitert til å delta i den, sier Chen.

Avdelingsdirektør Stokke erkjenner at kodeverket først og fremst ble laget for å understøtte den kliniske virksomheten, og ikke som del av en finansieringsordning, men hun mener at mange av kodene likevel egner seg godt til det også.

- Det vil helt sikkert blir diskusjoner på flere av områdene også fremover, for eksempel i forhold til patologi og finansiering. Derfor må vi lytte til fagmiljøene og forbedre kodeverket, sier Stokke.

Hva mener BFI?

BFIs fagstyreleder Rita von der Fehr er medlem av prosjektets koordineringsgruppe. Hun kjenner godt igjen problemstillingene som blir beskrevet i Legetidsskriftet.

- Kodeverket er mangelfullt. Et av problemene er at det ikke fungerer for kommunehelsetjenesten og legekontorene. Et annet at det ikke er tilstrekkelig informasjon i en del av kodene, de er rett og slett ikke brukbare.

Hun poengterer at alt ikke er direktoratets skyld. Det er for eksempel ikke direktoratets feil at datasystemene i helseregionene ikke er gode nok for laboratoriekodeverket.

- Men nettopp derfor burde direktoratet brukt lenger tid på utviklingen og implementeringen, sier Rita von der Fehr.

Les kronikken i legetidsskriftet:

Norsk laboratoriekodeverk – hvor ble det av visjonene?

Les også:

Norsk laboratoriekodeverk utsatt på ubestemt tid