In vitro fertilisering (IVF) er blitt hverdag, og det er andre metoder som skaper debatt i dag. For de etiske grensene endres i takt med utviklingen - og det er eggdonasjon og frysing av ubefruktede egg som diskuteres nå. Bioteknologiloven skal revideres og assistert befruktning er ett av temaene.
Fremdeles kontroversielt
Brit Randi Jonassen, bioingeniør og klinisk embryolog ved IVF-klinikken i Oslo, har jobbet med assistert befruktning siden 2004. På Bioingeniørkongressen ga hun en oversikt over hva som er tillatt i Norge - og hva som ikke er det (se ramme). Hun hadde gjort seg noen personlige etiske refleksjoner og kommet fram til at både eggdonasjon og nedfrysing av ubefruktede egg (såkalt oocyttfrys) bør tillates.
Men eggdonasjon og oocyttfrys er fremdeles kontroversielt, og de som hørte Kristin Halvorsens innlegg tidligere på dagen, forsto at det slettes ikke er sikkert at det blir tillatt med det første.
- Det er synd. Når man jobber med dette, ser man gråsonene og behovene mer tydelig enn det lovgiverne gjør. Man møter par som kunne vært hjulpet hvis ikke lovverket var så strengt, sier Jonassen.
Årsaken er ofte sykdom
Mange har sannsynligvis merket seg medieoppslag om kvinner i 50-årene som har ventet med å få barn fordi de ikke vil ofre karriere. Men det er ikke denne pasientgruppen Jonassen og kollegene hennes ønsker å behandle på IVF-klinikken med oocyttfrys og eggdonasjon. Det er yngre kvinner som av ulike medisinske årsaker har få eller ingen egne egg. I tillegg ønsker de å tilby oocyttfrys til kvinner som fortsatt er fertile, men vil vente med å få barn, for eksempel på grunn av manglende partner eller uoversiktlig livssituasjon.
- Jeg husker en pasient som kom til oss for noen år siden. Moren hadde arvelig prematur overgangsalder, det vil si at overgangsalderen starter i begynnelsen av 20-årene. Den unge kvinnen hadde samme genfeil og håpet at hun kunne få fryst ned egg. Vi har ingen mulighet til å hjelpe slike kvinner, forteller Jonassen.
Hun husker også et lesbisk ektepar som hadde fått ett barn med donorsæd. Under behandlingen fikk paret frosset ned fire embryoer. Da kvinnen som eide eggene måtte fjerne livmoren, ønsket ektefellen å bruke dem slik at barnet deres kunne få biologiske søsken. Siden eggdonasjon ikke er tillatt i Norge, ble embryoene destruert.
Noen betenkeligheter
Det er ifølge Jonassen stor enighet ved de norske IVF-klinikkene om at lovverket bør endres, og hun tror ikke det er økonomi som er drivkraften. De private klinikkene - som IVF-klinikken - har ifølge henne samme grunnverdier som de offentlige, nemlig et genuint ønske om å hjelpe mennesker som ikke kan få barn uten assistanse, hevder hun.
Men også Jonassen har sine etiske betenkeligheter. Hun er for eksempel betenkt over at norske par skal kunne leie surrogatmødre i India. Hun er også skeptisk til mitokondriedonasjon, som ble tillatt i Storbritannia i fjor.
- Jeg er også fullt klar over at dersom eggdonasjon og oocyttfrys tilbys, så reiser dette mange nye etiske spørsmål. Hensynet til de som virkelig trenger det, veier likevel tyngre, mener hun.
Et viktig argument for å tillate eggdonasjon og oocyttfrys er at det uansett er mulig å gjøre det i utlandet. Tillates det i Norge, skjer det i tryggere og mer kontrollerte former.
- Dette handler også om likestilling. Norske menn har i mange år kunnet fryse ned sæden sin eller få assistert befruktning ved hjelp av sæddonasjon. Så hvorfor skal ikke kvinnene ha samme mulighet?
