Forskning i rutinen - går det an?

Det er en glidende overgang fra bioingeniørers daglige arbeid på rutinelab, til forskning- og utviklingsarbeid. Foto: Anette Larsen.

Aktuelt

Forskning i rutinen - går det an?

Ja, så klart, er svaret fra Solveig Winther. Selv i en hektisk hverdag hvor rutinedriften kommer først, kan man skape rom for andre oppgaver.

Publisert

Endret

Winther er avdelingssjef for medisinsk biokjemi ved St. Olavs Hospital, et universitetssykehus med høyt ambisjonsnivå innen forskning. I et foredrag på Bioingeniørkongressen fortalte Winther hvordan bioingeniører kan være en del av denne forskningsaktiviteten.

Solveig Winther er avdelingssjef ved et stort rutinelaboratorium – Avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs Hospital. Hun ønsker å legge til rette for at ansatte i rutinen også skal få drive med forskning. Foto: Svein Arild Nesje-Sletteng

Problemstillinger fra laboratoriehverdagen

En grunnleggende forutsetning for å lykkes er selvsagt at både ansatte og ledere har interesse og engasjement for forskning.
Økonomi kan være en utfordring. Winther fortalte at St. Olavs Hospital har forskningsmidler både sentralt og på klinikknivå, det kan gjøre søknadsprosessen enklere.

Når det gjelder ideer til prosjekter, er den kliniske hverdagen full av data og problemstillinger velegnet for fordypning. Ved Winthers avdeling ønsker man å samle disse i en idébank for forskning.

Et konkret eksempel på en slik problemstilling, med utspring i avdelingens rutinearbeid, var problemene med tilsendte prøver til lupus antikoagulant-analyse. Studien som ble utført viste at transport og oppbevaring på tørris kan gi falske positive resultater. Studien resulterte i en artikkel i Clinical Chemistry and Laboratory Medicine, med en bioingeniør som medforfatter.

Det er en glidende overgang fra bioingeniørers daglige arbeid innen kvalitetssikring til forsknings- og utviklingsarbeid (se definisjoner i faktarammen).

Master? Ja, takk!

Flere har hevdet at rutinelaboratorier ikke trenger bioingeniører med mastergrad, at de er overkvalifiserte og har kompetanse det ikke er behov for på slike arbeidsplasser.
Men Winther sier ja takk til mastere, også i rutinen. Selv om mastergraden ikke er direkte rettet mot fagområdet de blir ansatt innenfor, har masterutdannede bioingeniører tilegnet seg nyttige ferdigheter innen forskningsmetoder, fordypning, artikkelsøk og kritisk vurdering av litteratur.

Men hvordan utnytte denne forskningskompetansen hos ansatte som jobber turnus med rutineoppgaver? Winthers løsning er å ta dem ut av rutinen i perioder. Man kan bruke forskningsmidler til frikjøp eller organisere driften slik at man kan effektivisere.
Hun understreket imidlertid at forskning ikke bare er for bioingeniører med mastergrad. Også bioingeniører med grunnutdanning, som ønsker nye utfordringer og oppgaver, kan bidra.

Les også

Bioingeniører må synes bedre i medisinsk forskning

Stikkord:

Bioingeniørkongressen, Forskning, St. Olavs Hospital, Undervisning