– Det var spennende å være med på prosjektet, og vi så at det var nyttig å ha bioingeniører tett mot klinikk, forteller sjef ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet, Lisbeth Vedde.
Hun var prosjektleder, og har siden vært en aktiv pådriver for å få midler til en varig stilling. 2015 brukte Vedde til å informere og markedsføre resultatene for å få gehør hos ledelsen. Stram økonomi og konkurranse om ressursene, er imidlertid alltid et problem. Desto mer gledelig var det at det i 2016 ble bevilget midler til en halv stilling på permanent basis. Heidi Kolseth, som var en av to som deltok i pilotprosjektet i 2014, har nå stillingen som diagnostisk samarbeidspartner.
– Nå ser det ut til at vi får ytterligere lønnsmidler. Det er ikke endelig vedtatt, men hvis det blir det, vil det gi oss nye muligheter, sier Vedde.
Stort behov
Det diskuteres ulike modeller for hvordan midlene skal brukes. Med seks somatiske og to psykiatriske sykehus som alle har laboratorievirksomhet, er et knapt årsverk bare en sped begynnelse. Det er behov for diagnostiske samarbeidspartnere på alle enhetene.
– Vi har vurdert å rotere med et halvt år på hvert hus, men har foreløpig ikke konkludert, sier Vedde.
Ved Sykehuset Innlandet er diagnostisk samarbeidspartner kommet for å bli. Den viktigste erfaringen har vært at det bidrar til bedre pasientflyt. Praktiske endringer for å få raskere prøvesvar, førte dessuten til reduksjon av antall analyser, noe som tyder på at det var et visst overforbruk.
Nå håper Vedde at flere sykehus kommer etter. Noen har allerede vist stor interesse, blant annet Stavanger universitetssykehus.
Tar tid å implementere
Heidi Kolseth er diagnostisk samarbeidspartner på Hamar, og jobber tett mot klinikken. Hun er blant annet til stede på morgenmøter for leger og sykepleiere, og jobber med kommunikasjon ut mot avdelingene. For å få kjennskap til avdelingenes rutiner og utfordringer, er hun tett på der pasientforløpet diskuteres.
– Det er viktig å bruke tid på å bli kjent i hver enkelt avdeling. Det krever også tid å få forståelse fra andre profesjoner for at bioingeniører er til stede, sier Kolseth.
Ringvirkninger
Mens diagnostisk samarbeidspartner lenge har vært en suksess i Danmark, er det fremdeles nokså upløyd mark i Norge. Universitetet i Århus tilbyr videreutdanning i temaet, og Kolseth håper det kan åpne seg en mulighet for at norske bioingeniører kan delta via fjernundervisning.
– Jeg savner et nettverk, og håper det blir flere diagnostiske samarbeidspartnere etter hvert, sier Kolseth.
Leder i BFIs fagstyre, Rita von der Fehr, synes det er godt å se at et prosjekt støttet av BFIs studiefond er så vellykket at det fører til nye oppgaver for bioingeniører. Nå håper hun at den nye stillingen på Innlandet skaper ringvirkninger, og at andre foretak kommer etter.
Les også:
Diagnostisk samarbeidspartner: DET VIRKER!
Vellykket prosjekt, men hva skjer nå?
