Fra 2017 skjerpes autorisasjonskravene for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS

Slik blir den nye autorisasjonsprosessen for alle med utdanning fra land utenfor EU/EØS og Sveits:

Først blir det vurdert om søkerens utdanning er jevngod med tilsvarende norsk utdanning.

Hvis den er det, må følgende tilleggskrav innfris for å få autorisasjon:

• Kunne dokumentere norske språkferdigheter som tilsvarer B2 på Europarådets nivåskala for språk (Bergenstesten).
• Ha gjennomført og bestått kurs i nasjonale fag (kurs om norsk helse- og omsorgstjeneste).
• Gjennomføre og bestå kurs i legemiddelhåndtering (gjelder kun for sykepleiere, leger, tannleger og farmasøyter).
• Gjennomføre og bestå fagprøve (gjelder kun for helsefagarbeidere, sykepleiere, leger og tannleger).

HiOA og NITO ville ha fagprøve for bioingeniører

Kravet om kurs i nasjonale fag for alle autoriserte helsepersonellgrupper er nytt, det samme er fagprøven. Men de nye reglene er likevel ikke så omfattende som flere høringsinstanser ønsket.

Høgskolen i Oslo og Akershus ønsket fagprøve for flere helsepersonellgrupper enn kun de som har aller mest pasientkontakt.

«Vi anbefaler også krav om fagprøve for bioingeniører hvor alle deler av utdanningen inkluderes, og særlig med vekt på transfusjonsmedisin», stod det i høringssvaret fra Fakultet for helsefag.

NITO, ved Bioingeniørfaglig institutt, anbefalte fagprøve for alt helsepersonell og skrev:

«Slike prøver kan koste mye å gjennomføre for alle, men vi mener at dette er en pris vi må se oss råd til å betale, sett opp mot den betydelige risikoen for pasientenes sikkerhet det vil være å få ukvalifiserte helsearbeidere inn i helsevesenet.»

Fagprøven skal bidra til å avdekke tilfeller hvor søkere har forfalsket utdanningspapirene sine. Men regjeringen mener det er for dyrt å gjennomføre fagprøver for alle, og begrenser dette kravet til å gjelde sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og tannleger.