Hjemmetjenesten kan bli bedre på urinprøver

En studie som nylig ble publisert på sykepleien.no/forskning, har kartlagt kunnskap om urinveisinfeksjon hos helsepersonell i hjemmesykepleien. Forskerne har blant annet undersøkt praksis rundt urinprøver og urinstiks.

Rom for forbedring

Konklusjonen er at urinprøvetakingen kan forbedres når det gjelder forurensing av urin, rutiner for forsendelse av prøver og dokumentasjon av opplysninger om pasientens helsetilstand.

Når det gjelder bruken av urinstiks, peker forskerne på følgende problemområder:

• Usikkerhet rundt avlesning, manglende kunnskap om hvilket utslag man skal se på.
• Hva er nok urin?
• Hva er kilder til forurensing?
• Hvor lenge kan urinen stå oppbevart?

Forskerne peker i artikkelen på svakheter ved urinstiks som diagnostisk verktøy for urinveisinfeksjon hos eldre. De skriver at ulikt kunnskapsnivå og upålitelig utstyr gjør det vanskelig for personell i hjemmesykepleien å oppdage og diagnostisere urinveisinfeksjon. De konkluderer med at det derfor trengs en egen nasjonal rettledende prosedyre for urinprøvetaking og bruk av urinstiks i hjemmesykepleien.

Om undersøkelsen

Datainnsamlingen skjedde ved hjelp av spørreskjema sendt til 209 ansatte i hjemmetjenesten, fordelt på seks kommuner. Svarprosenten var 67,5. Sykepleiere var den største gruppen respondenter (49 prosent), fulgt av helsefagarbeidere (21 prosent), sykepleierstudenter (20 prosent), ufaglærte (7 prosent) og avdelingsledere (3 prosent).

Forskerne bak studien er Pia Cecilie Bing-Jonsson og Siri Tønnessen, begge Ph.d. og førsteamanuensis, Avdeling for sykepleievitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge. Artikkelen ble publisert på sykepleien.no/forskning 15. november i år.