Hvem bestemmer i Bioingeniøren?

Er ikke svaret opplagt, tenker du kanskje? Alle vet jo at i en redaksjon er det redaktøren som bestemmer. Slik er det i VG, slik er det i TV2, slik er det i lokalavisa mange av oss fortsatt abonnerer på.

Men er det også slik i et fagblad som Bioingeniøren?

Det er nok ikke alle like sikre på. Og derfor kan BFIs fagstyreleder bli nødt til å forklare at nei, hun kan nok ikke love at det skal skrives mer, eller mindre eller med en annen vinkling, om et gitt tema i Bioingeniøren. For det har hun nemlig ingen kontroll over.

Det er kanskje ikke så rart om det oppstår misforståelser. Fagpresseblader er nært knyttet til sin utgiver gjennom navn og tema. Smak litt på navnene: Bioingeniøren – Tidsskrift for NITO Bioingeniørfaglig institutt. Sykepleien. Fysioterapeuten. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Sistnevnte har opplevd at sågar en stortingsrepresentant har tatt en artikkel for å være legeforeningens offisielle syn. Etter den hendelsen skrev redaktøren en leder om at vel er tidsskriftet legeforeningens blad, men det er ikke foreningens meninger alt som står på trykk.

Innholdet i artikler står for forfatterens egen regning. I Bioingeniøren er det dermed kun i de faste spaltene «Fagstyret mener» og «Etikk» at du kan lese BFIs offisielle mening om ulike saker.

Grunnlaget for uavhengighet

Kanskje burde vi litt oftere løftet frem prinsippene og etikken som ligger til grunn for driften av fagbladet. De er med i hver utgave, men står litt bortgjemt ved siden av innholdsfortegnelsen på side tre:

"Bioingeniøren redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk".

Sistnevnte innebærer at bladet du nå leser skal følge Norsk presseforbunds etiske regelverk. Førstnevnte betyr at bladet har en redaktør som har det hele og fulle ansvar for innholdet.

Ingen, heller ikke den som eier og utgir bladet, har rett til å instruere en ansvarlig redaktør om hva som skal komme på trykk.

Men hvorfor er dette så viktig? Ville det hatt noe å si om det i stedet var lederen av BFI som bestemte hva Bioingeniøren skulle skrive om?

Har ulike oppdrag

- Ja! er svaret fra Elin Floberghagen, administrerende direktør i Fagpressen.

Foreningen organiserer over 200 norske fagblader, blant dem Bioingeniøren.
Floberghagen mener det er avgjørende for et fagtidsskrifts troverdighet at redaksjonen kan opptre fritt og uavhengig av hva som til enhver tid måtte være utgiverorganisasjonens offisielle holdning til en sak.

- Fagbladet har et annet oppdrag enn ledelsen i en organisasjon. Bladet skal både utfordre og være limet i organisasjonen. Et fagblad skal løfte debattene som driver organisasjonen videre, sier Floberghagen.

Her vil noen kanskje innvende at det er et stykke mellom de voldsomste diskusjonene i våre spalter. Bioingeniører ser generelt ikke ut til å være den mest debattlystne yrkesgruppen. I løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden etableringen av den første bioingeniørorganisasjonen, har det imidlertid vært perioder med høy temperatur. Diskusjonene om fusjon med NITO er ett eksempel. I slike situasjoner skal fagbladet være en arena hvor alle får argumentere fritt for sitt syn.

I dag er det vanskelig å se for seg at en slik rolle skal kunne fylles fullt ut av andre enn uavhengige medier.

Presseetisk oppgjør

Vi trenger imidlertid ikke gå langt tilbake i tid før det slett ikke var noen selvfølge at fagpressen skulle følge de samme presseetiske reglene om uavhengighet som aviser, radio og tv. I cirka 30 år var den til enhver tid sittende lederen i Fysiokjemikerforbundet, senere Norsk bioingeniørforbund, også ansvarlig redaktør for Bioingeniøren.

I 1996 tok bransjeforeningen et oppgjør med slike ordninger. Fagpressen ble med i Norsk presseforbund og det ble en forutsetning for medlemskap i foreningen at bladet driver i tråd med Redaktørplakaten.

Uavhengighet må vises i praksis

Norge har et frodig organisasjonsliv, og en rik flora av fagblader. Både fagforeninger og andre organisasjoner satser på journalistikk innen sitt felt.
Floberghagen har inntrykk av at utgiverne forstår at organisasjonens informasjonsarbeid og fagbladets frie journalistikk er to forskjellige ting. Det kan nok oppstå friske diskusjoner om enkeltartikler, men alvorlig konflikt mellom redaktør og utgiver er mindre vanlig.

Tillit mellom partene og tydelig rollefordeling, er avgjørende for et godt forhold. I motsetning til andre medier, er det ikke uvanlig at fagpresseredaksjoner deler både kontoradresse og lunsjbord med sine eiere. Slik er det også i Bioingeniøren. Bladets faste medarbeidere er ansatt i NITO-sekretariatet og vi har kontorene våre vegg i vegg med BFIs instituttleder og rådgivere.

De mulige ulempene er åpenbare: Både sekretariatet og redaksjonen må være svært bevisst på hva slags informasjon de kan dele med den andre parten. Det kan også bli vanskeligere for utenforstående å se at det er et skille mellom utgiver og redaksjon.

Plussiden er at dette «samboerskapet» gjør at redaksjonen bare er en kontordør unna de som uansett ville vært en av bladets viktigste kilder til tips, nyheter og fagkunnskap. For små fagblader vil det også gjerne bli dyrt og tungvint å holde seg med egne lokaler.

Fagpressen har ingen anbefalt modell for hvordan dette bør organiseres.

- At det er et visst forhold mellom utgiver og redaksjon er bare en fordel. Det avgjørende er at leserne er trygge på at bladet er et uavhengig produkt, og det er det redaksjonen selv som kan vise gjennom sin journalistikk, sier Floberghagen.