Folkehelseinstituttet har gjort en metodevurdering av NIPT hos gravide med økt risiko for å få et barn med X-bundet recessiv sykdom. Slik sykdom rammer vanligvis bare gutter.
NIPT innebærer å undersøke foster-DNA i gravides blod. Metodevurderingen viser at dette er en svært sikker metode for kjønnsbestemmelse. Storbritannia, Frankrike og Nederland har tatt den i bruk for gravide i risikogruppen, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
Praksis i Norge er at gravide i risikogruppen for X-bundet recessiv sykdom får tilbud om fostervanns- eller morkakeprøve. Men dette innebærer en risiko for spontanabort på 0,5 – 1 prosent.
Starter man utredningen med kjønnsbestemmelse ved hjelp av NIPT, kan invasiv undersøkelse avgrenses til gravide som bærer på et guttefoster.
NIPT er kanskje mest kjent som screeningtest for trisomier, blant annet Downs syndrom. Det er ikke lov i Norge, og det skaper debatt:
Er alt som det skal være med fosteret?
Ber helsepersonell ta hemmelige blodprøver til fosterscreening
Det foretas årlig 40 – 60 invasive undersøkelser av gravide i denne risikogruppen i Norge. Innføres NIPT for kjønnsbestemmelse, kan 42 prosent av de invasive undersøkelsene unngås, skriver Folkehelseinstituttet.
NIPT er tatt i bruk til RhD-typing av fostre i Norge, for å kunne forebygge RhD-immunisering hos RhD-negative gravide.
Interessert i å vite mer om denne metoden?
FAG i praksis: Non-invasiv prænatal test for føtale trisomier
