Miriam er laboratoriets fremtidshåp

Miriam Richardsen ser for seg å etablere seg i Kirkenes etter at hun er ferdig med studier. Kanskje velger laboratorieassistenten å utdanne seg til bioingeniør. Foto: Yngve Grønvik, Sør-Varanger Avis

Miriam Richardsen ser for seg å etablere seg i Kirkenes etter at hun er ferdig med studier. Kanskje velger laboratorieassistenten å utdanne seg til bioingeniør. Foto: Yngve Grønvik, Sør-Varanger Avis

Aktuelt

Miriam er laboratoriets fremtidshåp

Går det som ledelsen ved Finnmarkssykehuset håper, vil labassistent Miriam Richardsen en dag komme tilbake til Kirkenes som fullbefaren bioingeniør.

Publisert

Endret

19-åringen var ikke sen om å melde sin interesse da sykehuslaboratoriet søkte etter en ungdom som kunne være interessert i å bli bioingeniør. Og i konkurranse med flere andre var det hun som ble ansatt.

Målet med stillingen som laboratorieassistent er å gi lokale ungdommer smaken på bioingeniøryrket.

- For oss er det viktig å rekruttere bioingeniører med tilknytning til området. Når disse kommer hjem etter noen år borte blir de stabile arbeidstakere, sier May Kristoffersen, leder for laboratoriet på sykehuset i Kirkenes.

Ordningen med labassistent er ett av flere tiltak for å lette rekrutteringen.

Liker pasientkontakt

Miriam Richardsen har jobbet siden august, og har allerede fått prøvd seg på mye. Blodprøvetaking ble hun kastet ut i så å si med en gang, og nå tar hun sin tørn både på poliklinikken, prøverunder og ved ø-hjelp. Andre oppgaver er blodgass, å sette uriner til dyrking og registrering av innkomne prøver.

Richardsen har et år med helsefag fra videregående og forteller at hun trives blant pasientene. Men hun har også utviklet en interesse for laboratoriearbeidet.

Hun kan selvsagt ikke gjøre noe som krever at man har autorisasjon, men hun følger bioingeniørene på laboratoriet. Det er interessant å se på prøvesvar og hvordan resultatene endres over tid, synes hun.

Klar for realfag

Sykehuset i Kirkenes har hatt en særdeles travel høst. Flere tusen asylsøkere kom i løpet av kort tid over grensen fra Russland, og alle skulle testes for tuberkulose. Richardsen har fått oppleve hvordan det er når pasienter venter i kø og alle må stå på ekstra hardt for å rekke arbeidsoppgavene. Det har ikke skremt henne.

- Som bioingeniør er man jo ikke nødt til å jobbe på sykehus, men jeg synes det virker mest interessant, sier hun.

Så gjenstår det å se om det blir bioingeniør av henne. En ting har hun i hvert fall bestemt seg for – til høsten skal hun tilbake på skolebenken for å fylle på med realfag. Og når eksamenene er på plass, er alle muligheter åpne.

«Det blir ikke enklere å få tak i bioingeniører med årene. Det er avdelingenes største problem å få tak i kvalifiserte bioingeniører og få en stabil stab. Det brukes mye tid på opplæring av nytilsatte…»

Utkast til strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset

Gir stipend

Bioingeniører er en prioritert gruppe når Finnmarkssykehuset jobber med rekruttering.

Laboratorielederne har opplevd å lyse ut stillinger uten å få kvalifiserte søkere, og Tove Sørlie på laboratoriet i Hammerfest forteller om betydelig gjennomtrekk i staben. Årsaken er at de fleste bioingeniørene blir rekruttert sørfra.

- Etter å ha vært her noen år ønsker de å reise tilbake til familien igjen, sier Sørlie.

Men nylig ansatte hun tre nye bioingeniører. En av dem er tredjeårsstudent, og får et stipend på 50 000 kroner mot å binde seg til å jobbe på laboratoriet i Hammerfest i ett år.

I stillingsannonsen lokket også sykehuset med de spesielle økonomiske fordelene knyttet til å bo i Finnmark – lavere skatt, billigere strøm og sletting av deler av studielånet.

Utfordringer i nord

For å løse rekrutteringsutfordringene har Finnmarkssykehuset deltatt i EU-prosjektet «Recruit and Retain». Grisgrendte strøk i nordområdene har felles utfordringer – på tvers av landegrensene - med å rekruttere og beholde høyt kvalifisert helsepersonell.

«Nasjonalt utdannes for få og gjennomføringsgraden er for lav. Nord-Norge har for lav utdanningskapasitet og for lave søkertall…»

Om bioingeniører i Strategisk kompetanseplan fase 2, Helse Nord

Prosjektet har blant annet kartlagt hva som motiverer helsepersonell til å arbeide i nordlige utkantstrøk, hva som motiverer dem til å bli og hva som gjør at de velger å flytte. Et resultat av prosjektet er en «verktøykasse» med tiltak, som Finnmarkssykehuset prøver ut. HR-sjef Lena Elisabeth Nielsen mener at sykehuset nå står bedre rustet enn noensinne i kampen om fagfolkene.

Begynner på 400 000 kroner

Nielsen tror at mangel på praksisstudenter er en viktig grunn til utfordringene med å få ansatt bioingeniører.

- Bioingeniørstudentene fra Universitetet i Tromsø har praksis på UNN eller i Bodø. Vi ønsker oss studenter, men de kommer ikke til oss.

Ifølge Nielsen viser «Recruit and Retain»-undersøkelsen at det er minst 50 prosent sjanse for at studenter blir værende der de har praksis.

Lønn er også et viktig virkemiddel for å rekruttere. Startlønna for en bioingeniør i Finnmarkssykehuset er nå 400 000 kroner, med en stige som gir ti prosent lønnsøkning i løpet av fem år.

Om rekrutteringsutfordringer i nord:

Utkast til strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset

Strategisk kompetanseplan fase 2, Helse Nord

Stikkord:

Arbeidsliv, Finnmarkssykehuset, Rekruttering