President for 130 000 bioingeniører

For andre gang på under ti år er en norsk bioingeniør president i verdensorganisasjonen International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS). 4. september mottok Roald, til daglig seniorrådgiver i BFI, presidentkjedet fra den avtroppende IFBLS-lederen, canadieren Tom Stowe. Det skjedde i forbindelse med avslutningen av verdenskongressen i Kobe.

Som kjent fikk Roald posisjonen som påtroppende president – «president elect» – på forrige verdenskongress, i Taiwan i 2014. Siden da er valgordningen i IFBLS endret, slik at det ikke lenger er full automatikk i at «president elect» rykker opp.

Alt gikk imidlertid som forventet da IFBLS-nasjonene gikk til valg i Kobe, og Roald kunne ta imot applaus og gratulasjoner sammen med et styre hvor fem av sju medlemmer er nye.

Verdensomspennende organisasjon

IFBLS består av 37 medlemsorganisasjoner fra 34 ulike land. Og når vi skriver at Roald nå er president for 130 000 bioingeniører, så er det en sannhet med visse modifikasjoner. Strengt tatt er det ingen som vet nøyaktig hvor mange som hører til under IFBLS-paraplyen.

- Det kan være så mange som 150 – 200 000, sier Roald.

Hvorfor så upresist om en yrkesgruppe som ellers lever og ånder for presisjon? Vel, én av flere årsaker er at mens man i noen land har årlig kontingent og stålkontroll på medlemstallene, opererer man andre steder med engangsinnbetalinger og livstidsmedlemskap. Organisasjonskultur, som all annen kultur, varierer rundt om i verden. I en global organisasjon må man ta høyde for det, noe Roald har lært gjennom mange års erfaring med internasjonalt arbeid for BFI.

- Selv noe så enkelt som tidssoner er en utfordring, påpeker hun.

Når sekretariatet i IFBLS ligger i Canada, presidenten sitter i Norge og styremedlemmene bor spredt fra USA i vest til Japan i øst, kan beslutninger vanskelig tas i en fei.

Mikrobiologi på dagsorden

Første steg på veien mot Roalds mål om sterkere internasjonal innflytelse for IFBLS er imidlertid allerede tatt. Bioingeniørorganisasjonen har etablert en ekspertgruppe for mikrobiologi. Gruppen har medlemmer fra USA, Nigeria, Danmark og Kroatia. Alle har publisert innen fagfeltet og har bred erfaring. Etter hvert kan det også bli etablert ekspertgrupper for pasientnær analysering og kvalitetssikring.

Noe av hensikten med ekspertgrupper er å gi IFBLS en tydeligere stemme i beslutningsprosesser i Verdens helseorganisasjon (WHO).

- WHO lager minstestandarder for forsvarlig diagnostikk i lav- og mellominntektsland. Det er viktig å ha med et bioingeniørperspektiv i dette arbeidet, mener Roald.

Men den første oppgaven til den nye ekspertgruppen blir å sette bioingeniørers arbeid med antibiotikaresistens på dagsorden. Antibiotikaresistens blir nemlig tema for den internasjonale bioingeniørdagen i 2017 og 2018.

Jobber for økt anerkjennelse

En annen oppgave for IFBLS er å få endret ISCO-klassifiseringen av bioingeniøryrket.

ISCO (International Standard Classification of Occupation) er et internasjonalt system for klassifisering av yrker i ulike nivåer. Per i dag er bioingeniører ikke klassifisert blant de akademiske yrkene, mens for eksempel sykepleiere er det.

Dette får konsekvenser også i Norge. Statistisk sentralbyrås standard for yrkesklassifisering baserer seg på ISCO og plasserer bioingeniører sammen med blant andre helsesekretærer, dyrepleiere og akupunktører. Sykepleiere og fysioterapeuter er plassert ett nivå over, i gruppen for akademiske yrker.

- Det er viktig å få bioingeniøryrket inn på riktig nivå i ISCO, mener Roald.

Endring av ISCO henger imidlertid sammen med arbeidet med å få hevet utdanningsnivået i land som ikke har bioingeniørutdanning på bachelornivå, og å få innarbeidet bruken av Biomedical Laboratory Scientist som internasjonal yrkestittel i stedet for Medical Laboratory Technician.

Hvorfor engasjere seg?

BFI, og de andre nordiske bioingeniørorganisasjonene, har tradisjonelt hatt et sterkt internasjonalt engasjement. Men hvorfor bruke tid og krefter på IFBLS og annet internasjonalt arbeid?

Roalds svar er todelt:

- Norge er et ressurssterkt land hvor bioingeniørprofesjonen er godt etablert. Vi har dyktige bioingeniører som har mye å bidra med internasjonalt. Men – vi har også mye å lære av andre. Noen ganger må man dra ut for å få perspektiv og se seg selv med nye øyne.

En interessant erfaring hun har gjort seg, er at bioingeniører er ganske like – på tvers av kulturer og kontinenter.

- Utviklingstrekkene er de samme rundt om i verden. Jeg hørte på et foredrag om utdanning i Japan, hvor foreleseren snakket om problembasert læring og viktigheten av at det er bioingeniører som underviser studentene. Og det er jo akkurat det samme som vi snakker om her hjemme.

Sender stafettpinnen videre i Italia

Neste verdenskongress arrangeres i Firenze i 2018. Da er Roalds presidentperiode over, men hun fortsetter i IFBLS-systemet i to år til etter det – som såkalt «past president».

Og presidentvervet forblir sannsynligvis i Skandinavia frem til 2020. Anne Berndt fra Sverige ble valgt til «president elect» i Kobe, og vil dermed trolig rykke opp i 2018.

- Jeg er glad for å ha fått Anne med på laget i styret. Hun er kreativ og dyktig, og har erfaring fra den europeiske bioingeniørorganisasjonen, EPBS, sier Roald.