Tillatt å varme opp hælene

Da Kunnskapssenteret sendte ut læringsnotatet om blodprøvetaking av spedbarn høsten 2014 (se ramme lenger ned i artikkelen), reagerte Bente Urdal Vinje umiddelbart.

Hun skrev debattinnlegg i Bioingeniøren (nr. 9 2014) hvor hun – punkt for punkt – imøtegikk Kunnskapssenterets anbefaling. Nå har Sørlandet sykehus laget nye prosedyrer, og kapillær prøvetaking med oppvarming av hælen er fremdeles den foretrukne metoden blant bioingeniører.

Geléputer erstattet hansker

- Vi hadde i utgangspunktet gode rutiner da læringsnotatet kom høsten 2014, men siden det sto i notatet at det ikke var bra å bruke hansker fylt med vann til oppvarming, måtte vi lete etter nye muligheter, sier Vinje. Hun er bioingeniør og enhetsleder ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Sørlandet sykehus, Kristiansand.

De vannfylte hanskene ble varmet opp i varmeskap som var innstilt på 40 grader. Vinje mener derfor at de ikke kunne gi brannskader. Hygienen kunne derimot være et problem. Hvis ikke hansken var skikkelig knyttet igjen, sivet gjerne litt vann ut i varmeskapet – et medium for mikrober.

Vinje brukte derfor mye tid på å lete etter andre løsninger, og etter en del sonderinger endte hun opp med en type geléputer som er enkle å varme opp til riktig temperatur. De inneholder dessuten ingen giftige stoffer og de er føyelige.

Enige om at oppvarming er bra!

Geléputer måtte inn i prosedyrene, og det ble derfor bestemt at det skulle lages helt nye prosedyrer for alle sykehusene på Sørlandet. Vinje har gjort det sammen med kvalitetsansvarlig bioingeniør i Arendal, spesialsykepleiere fra Nyfødtintensivavdelingen og Barsel, og en barneoverlege.

- Heldigvis var alle enige om at det er nødvendig med oppvarming før prøvetaking. Det var krav til hygiene, varmeskap og til oppvarmingsprodukter som var diskusjonstema, sier Vinje.

Hun hadde allerede testet ut og tatt geléputer i bruk på poliklinikken da prosedyrearbeidet startet. Nå har også de kliniske avdelingene kjøpt inn puter.

Foretrekker hælprøver

Vinje er fornøyd med at Kunnskapssenteret lyttet til BFI (se ramme) og gjorde om på anbefalingene sine i læringsdokumentet. Det står ikke lenger at oppvarming av hæl før blodprøvetaking bør unngås, men at Kunnskapssenteret ikke finner dokumentert at det gir noen sikker gevinst. Men det står fremdeles at «venepunksjon av kvalifisert personell er mer skånsomt for barnet».

- Det er ikke min erfaring. Åpen venøs prøvetaking er mer krevende; man skal treffe en tynn åre. Det tar dessuten mer tid og det er ofte nødvendig å stikke på nytt. Det er mange som skal kunne ta blodprøver på intensivposten, derfor er det vanskelig å innføre åpen venøs prøvetaking som hovedmetode, mener Vinje.

Hun forteller at bioingeniørene i Kristiansand likevel tar stadig flere prøver åpent venøst. Det er først og fremst fordi sykepleierne ønsker det.

- De ser helst at vi tar prøvene åpent venøst i hodet. En del av bioingeniørene våre har lært seg det, og vi kommer avdelingen i møte så sant vi kan. Men kapillær prøvetaking av spedbarn er fremdeles den foretrukne metoden blant bioingeniørene ved Sørlandet sykehus, sier Bente Urdal Vinje.

Flere opplysninger om de nye prosedyrene kan fås av Bente Urdal Vinje: bente.vinje@sshf.no