Til Mexico for å bli frisk

Blant landene som har mottatt mange norske pasienter den siste tiden er Mexico, og en av de som valgte å reise dit var Camilla Smedstad Wærhaug.

- Jeg dro utenlands først og fremst fordi jeg ikke fyller de smale, norske kriteriene, forteller hun.

For å være kandidater til behandlingen i Norge kreves det nemlig en aggresiv attakkpreget MS med betennelsestilstand. Man skal ikke ha hatt sykdommen for lenge, helst ikke være over 45 år, og man må ha forsøkt bremsemedisiner uten effekt i minst to år.

Nordmenn med MS drar stort sett til Russland og Sverige, i tillegg til Mexico, for å motta stamcellebehandling.

- Jeg søkte først i Moskva. Der fikk jeg ikke plass før i 2017, så da Mexico åpnet opp for utenlandske pasienter i mai 2015, søkte jeg sporenstreks, forteller Wærhaug.
Hun fikk behandlingsdato i januar i år.

En ny start

Camilla Smedstad Wærhaug dro til sykehuset Clinica Ruiz, et par timers kjøring utenfor Mexico by.

Der har et team, ledet av legen Guillermo Ruiz-Argüelles, forsket på og utført autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT) i 20 år på pasienter med akutt og kronisk leukemi, aplastisk anemi, myelom, lymfomer, myelosdysplasi og autoimmune sykdommer som MS.

Behandlingen går ut på å høste pasientenes egne stamceller før de begynner med cellegift for å slå ut immunsystemet. Deretter injiseres de autologe stamcellene for å gi immunsystemet en ny start.
149 MS-pasienter har ifølge Ruiz-Argüelles fått behandling med HSCT. Wærhaug er en av dem.

- De opptrådte svært profesjonelt, og jeg ble godt ivaretatt, sier hun.

Den meksikanske metoden

For å motta behandlingen ved Clinica Ruiz må pasientene ha mulighet til å oppholde seg fire uker i Mexico, og de må ha med seg en ledsager.

- Det er fordi vi ikke ble lagt inn på sykehuset, men bodde i tilrettelagte leiligheter, forteller Wærhaug, som hadde med seg søsteren sin.
Klinikken har utviklet den såkalte «meksikanske metoden» i HSCT.

- Motivet for å utvikle en egen metode, var først og fremst å redusere kostnadene, sier Ruiz-Argüelles, som også er direktør for klinikken.

Totalt sett må pasientene betale rundt en halv million norske kroner for stamcelletransplantasjonen, en utgift Wærhaug måtte finansiere selv.

Å unngå sykehusinnleggelse er en av strategiene som er satt i verk for å redusere behandlingskostnadene. En annen er at stamcellene ikke fryses ned slik det er vanlig andre steder. De oppbevares i et kjøleskap med fire grader celsius, og føres tilbake til pasienten to dager etter høsting.

Lavere doser

Stamcelletransplantasjonene ved Clinica Ruiz er av «non-myeloablativ» type. Det innebærer at det benyttes lavere cellegiftdoser enn ved den myeloablative varianten.

Cellegiften som brukes er cyklofosfamid, og den kombineres med det kunstig framstilte antistoffet rituximab, som spesifikt ødelegger B-lymfocytter.
Immunsystemet slås dermed ikke helt ut. Målet er å redusere lymfocyttene til et nivå hvor de, når det gjelder MS, ikke utgjør skade.

I Norge inngår ikke HSCT i den vanlige MS-behandlingen, men Haukeland universitetssjukehus driver et forskningsprosjekt hvor pasienter med attakkpreget MS kan bli tilbudt behandlingen.
Behandlingsprotokollen er riktignok noe annerledes enn den Wærhaug fikk i Mexico.

- Begge steder benytter cellegiften cyklofosfamid, og hovedkuren har lik dose, men i Norge får man i tillegg en ekstra cellegiftkur før stamcellene høstes, forteller hun.

Stamcelletransplantasjonen ved Haukeland kombinerer dessuten cyklofosfamid med thymoglobulin/ATG i stedet for rituximab, som i Mexico.

Strid om etterbehandling

For å få etterbehandlingen med rituximab, som Ruiz-Argüelles ved Clinica Ruiz anbefaler, måtte Wærhaug nok en gang reise utenlands. Rituximab står nemlig ikke på listen over godkjente legemidler for behandling av MS i Norge.

- De fleste - som meg - reiser til London eller Madrid, mens noen få får etterbehandlingen av fastlegen sin, forteller hun.

En pasient får sågar slik behandling på St. Olavs Hospital. Vedkommende blir betraktet som et engangstilfelle, melder Dagens Medisin. Hun hadde en skriftlig avtale om at sykehuset skulle gi henne etterbehandlingen til stamcelletransplantasjonen hun fikk i Mexico, en avtale sykehuset følger opp av etiske grunner, selv om de egentlig ikke har anledning til å bruke rituximab.

Bivirkninger?

Bioingeniøren har bedt helse- og omsorgsminister Bent Høie om å kommentere diskusjonen rundt stamcelletransplantasjon og etterbehandling ved MS.
Som svar på henvendelsen, viser Helse- og omsorgsdepartementet til et skriftlig innlegg hvor Høie svarer på kritikk fra en MS-pasient om hvorfor Norge ligger etter land som Sverige og Russland.

«Vi firer ikke på de strenge kravene vi har til kvalitet og sikkerhet. Slik må det være for at vi skal være sikre på at alle behandlingsmetoder har dokumentert effekt og er trygge for pasientene», skriver Høie.
Ministeren sier i samme artikkel at det ikke finnes nok dokumentasjon på om rituximab gir bivirkninger, og at han derfor er imot at medisinen gis til MS-pasienter.

Wærhaug er imidlertid kritisk til at helsemyndighetene verken dekker behandling eller etterbehandling.

- Dette er en behandling som har vist effekt og blitt gitt til MS-pasienter over flere år med gode resultater både i Sverige og Russland, sier hun.

Høie er klar over at forskning på stamcelletransplantasjoner ved MS viser lovende resultater.
Han mener imidlertid at vi vet for lite om langtidseffektene av en slik behandling.

Rapport fra Kunnskapssenteret

Kunnskapssenteret for helsetjenesten har vurdert internasjonale studier utført på stamcelletransplantasjoner og MS, og i november i fjor offentliggjorde de rapporten «Autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose». På bakgrunn av den ble det besluttet at stamcellebehandling skal tilbys som del av en forskningsstudie, og foreløpig ikke som et etablert tilbud.

I følge helse - og omsorgsministeren vil studien gi kunnskap om langtidseffekter og behovet for oppfølging etter stamcellebehandling, noe som også gjelder de norske pasientene som på eget initiativ har fått behandling i Sverige, Mexico eller Russland.

Det forskes!

I stadig flere land studeres effektene av stamcelletransplantasjoner. Nylig publiserte en kanadisk forskergruppe ved Ottawa Hospital Research Institute en studie i The Lancet der MS-pasienter var blitt fulgt opp i gjennomsnitt 6,7 år etter stamcelletransplantasjon. 35 prosent av dem opplevde en vedvarende forbedring i invaliditetsgrad.

I Mexico har Clinica Ruiz flere publiserte studier.
- Vår forskning viser at 44 prosent har en forbedring, mens situasjonen stabiliseres for 28 prosent av MS-pasientene, sier Ruiz-Argüelles.
De kanadiske og meksikanske studiene har, i motsetning til i Norge, også inkludert pasienter med sekundær progressiv MS.

- Vi analyserer nå om stamcelletransplantasjonene kan være til nytte for alle typer MS, sier sjefen ved Clinica Ruiz.
Studiene mangler riktignok kontrollgrupper, noe det norske forskningsprosjektet etter planen skal ha.

På vent

Inntil resultatene foreligger, vil de som ikke kvalifiserer til å delta i den norske studien, måtte gjøre som Wærhaug; vende blikket ut av Norge hvis de ønsker stamcelletransplantasjon. Wærhaug på sin side venter nå på å se de reelle effektene av behandlingen hun fikk i Mexico. Den sees først etter et par år.

- Målet er at sykdommen ikke utvikler seg videre - eller enda bedre; at den går tilbake som den har gjort for mange andre som har benyttet behandlingen, sier hun.