- Å arbeide i Malawi og Mosambik er en daglig påminnelse om hvor privilegerte vi er i Norge

Det sier spesialbioingeniør Bjørg Haldorsen, som jobber for å øke kompetansen om antibiotikaresistens i de to afrikanske landene.

For noen tiår siden, da Bjørg Haldorsen var ung og nyutdannet bioingeniør, reiste hun med Fredskorpset til Botswana. Meningen var at hun skulle bli der i to år; hun ble dobbelt så lenge og oppholdet satte varige spor.

Mange år senere fikk hun muligheten til å delta i samarbeidsprosjektet om antibiotikaresistens i Malawi og Mosambik. I 2014 tok hun sin første tur til de to landene.

Mangelfullt helsevesen

Hun forteller om slitte og rotete lokaler og om dårlig hygiene. Utstyret er mangelfullt, opplæringen likeså. Det er slettes ikke rart, med tanke på at Malawi og Mosambik er to av verdens aller fattigste land, hvor innbyggerne har en forventet levealder på rundt 58 år. Hiv/aids-epidemien herjer og er den vanligste dødsårsaken, tett fulgt av luftveisbetennelser, tuberkulose og diaré.

Noen pasienter får antibiotika, men det er vanskelig å få oversikt over hva slags antibiotika som forskrives, hvordan den brukes og om den har effekt. Det fins ingen registre over antibiotikabruk, og ingen overvåker forekomsten av resistente bakterier.

Dette forsøker nå Haldorsen og hennes prosjektkollegaer å gjøre noe med. Til daglig jobber Haldorsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Der har hun vært ansatt siden oppstarten i 2001. Andre norske kollegaer i prosjektet er Arnfinn Sundsfjord, Gunnar Skov Simonsen og Lars Småbrekke fra Universitetet i Tromsø. De veileder afrikanske studenter på master- og phD-nivå, sammen med kollegaer fra universitetet i Durban.

Lærer opp laboratorieansatte

I prosjektet har spesialbioingeniør Haldorsen ansvar for å drive opplæring i påvisning av antibiotikaresistens og hjelpe til med å etablere et referanselaboratorium i hvert land. Målet er at laboratoriene skal påvise, overvåke og samle inn data om forekomsten av resistente bakterier. Hvis man vet hva slags resistente bakterier som fins i landet, kan man gi bedre råd om hva slags antibiotika som bør brukes. Det redder liv.

På laboratoriene i Mosambik og Malawi er det «back to basics», forteller Haldorsen.

– Molekylære metoder er mangelvare. Vi kan ikke kjøre PCR-analyser så lenge renholdet på laboratoriene er så pass dårlig, men vi håper å få det på plass om ikke så altfor lenge, sier hun.

Gjensidig læring

Hun skal undervise, men legger ikke skjul på at hun selv lærer minst like mye som studentene.

– Faglig er det nyttig å stille helt grunnleggende spørsmål om egen praksis. Hvorfor gjør vi det vi gjør på laboratoriet? sier hun.

Hvorfor bør bioingeniører bry seg om temperaturen på kjøleskap og frysere? Hvorfor kjøres det kvalitetskontroller? Hvorfor er renhold så viktig på et laboratorium? Dette er blant spørsmålene som Haldorsen diskuterer med sine afrikanske studenter.

Personlig utbytte

Prosjektet er faglig interessant, men det personlige utbytte er minst like stort.

– Jeg er blitt kjent med mange flotte mennesker og fått gode afrikanske venner, sier Haldorsen.

Ikke minst er hun blitt minnet på hvor heldige vi er som er født og bor i Norge.

- Vi er så privilegerte, men vi fortjener det jo ikke mer enn noen andre, mener hun.

Hun har følgende oppfordring til bioingeniører som får muligheten til å arbeide internasjonalt: «Hopp i det. Du vil aldri angre».

Temaside om antibiotikaresistens