Antrekk: Hvitt, vidt og likt

Akershus universitetssykehus (Ahus) en ettermiddag i august. Rett innenfor hovedinngangen får to nybakte foreldre hjelp av en dame i hvit kittel og hvite bukser til å installere sin helt nye baby i et like nytt bilsete. En mann, også i hvit kittel og hvite bukser, haster forbi mens han dytter på en tom tralle. En tredje kvinne i helhvitt sitter på huk ved siden av en eldre herre i rullestol.

Hvem er de hvitkledde? Sykepleiere, portører, bioingeniører, radiografer eller leger? I Sykehus-Norge anno 2017 er det helt umulig å skue hunden på hårene. Hvit kittel med korte ermer og hvite bukser er arbeidsantrekket for (nesten) alle.

– For pasientene hadde det nok vært en fordel å kunne se forskjell på de ansatte. Da ville det vært lettere å forstå at vi har ulik funksjon og ikke kan svare på alt, sier Tone Elin Langdal, bioingeniør ved mikrobiologisk avdeling.

Ta bioingeniører som tar blodprøver av inneliggende pasienter som eksempel. På noen sykehus er bioingeniørene de første som kommer inn til pasienten om morgenen. Fra den hvitkledde vil pasienten gjerne ha vann eller hjelp til å ordne sengen eller svar på spørsmål om behandling. Frustrasjonen kan bli stor når beskjeden er at dette er bistand og svar bioingeniøren ikke kan gi, men at sykepleieren eller legen nok kommer snart.

Fargerike yrkesgrupper

På Ahus, og på flere andre sykehus, har noen yrkesgrupper og ansatte relativt nylig begynt å skille seg ut. Ansatte i akuttmottaket ikler seg nå rød kittel og hvite bukser. Fysioterapeutene har begynt å bruke mørkeblå overdeler. Personalet på operasjonsavdelingene har helgrønt arbeidstøy, slik de har hatt lenge.

En stund verserte det et forslag om å markere bioingeniørene med gule frakker, men forslaget ble glatt nedstemt. De færreste kler gult, og ingen vil vel vandre rundt i korridorene som levende påminnelser om farlig avfall.

– Det kunne vært hyggelig å ha litt farge på arbeidstøyet, men vil ville jo aldri blitt enige om hvilken farge det skulle vært, smiler Langdal.

Fordeler og ulemper med uniformen

Fordeler

• Enkelt og økonomisk. Man slipper å tenke på hva man skal ha på seg hver dag, og man sliter ikke ut sitt private tøy.
• Behagelig. Det er en del likheter mellom uniformen og en pysjamas. Uniformen er lett å bevege seg i.
• Lommer. Kittelen har mange lommer med plass til telefon, penner, adgangskort og skriveblokk.
• Fritt valg i skotøy. Bioingeniører skal ha et par sko som kun brukes på jobb, men her kan man bestemme utseende og farge selv.

Les også:

Riktige sko gir stor helsegevinst

Ulemper

• Kulde. Uniformen er av bomull, ikke tilpasset norsk vinterklima. Også om sommeren fryser bioingeniører mye på armene, som må være utildekket.
• Ubestemmelige størrelser. En kittel i størrelse small er ikke nødvendigvis like stor som en annen i samme størrelse. Av og til får man en uniform som man svømmer i, andre ganger kan man knapt puste.
• Kort overdel. Noen ganger er kittelen kort i livet. Da kan man vise ufrivillig mye hud når man sitter på huk eller bøyer seg.
• Private sko. På de aller fleste sykehus må bioingeniørene selv betale for skoene som kun brukes på jobb.

Uniformen skaper identitet

Klær skaper folk, sies det, og uniform gir identitet. Ta på uniformen og man er ikke lenger privatperson. Man er militær, politi, doktor eller bioingeniør.

– Uniformen sier noe om hvem vi er og hva vi kan. Med uniformen følger forventninger til hva du skal gjøre, hvilke holdninger du skal ha. På mange måter kler vi på oss jobben, sier Anette Tvedt, sykepleier ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun har skrevet masteroppgave om sykepleieruniformen. Hun viser blant annet hvordan begrunnelsene for uniformen har endret seg over tid. For hundre år siden var estetikk viktig. Det var stivede bluser og skjørt, mansjetter og mansjettknapper, løs krave og hette på hodet. Uniformen speilet klesstilen til borgerskapet. Borgerlige kvinner gikk med hodeplagg; sykepleierne gjorde også det.

– På begynnelsen av 1900-tallet var sykepleien en lite anerkjent karriere for kvinner. Kvinnene som arbeidet på sykehus var ikke fra «riktig» sosial klasse, ifølge legene. Derfor ble uniformen viktig for å vise at dette var ærbare, sømmelige jenter, forteller Tvedt.

Sømmelig undertøy

Ønsket om sømmelighet har ikke forlatt helsevesenet. Merete Holth, avdelingsleder ved Ahus, forteller at for noen år siden ble ansatte oppfordret til å unngå bruk av fargerikt undertøy. Den røde blonde BHen og sorte trusa syntes for godt gjennom det tynne, hvite stoffet i uniformen.

– Så ble det snakk om at man ikke skulle gå med g-streng på jobb. Av og til er jo kittelen kort og buksa lav … Men jeg videreformidlet ikke hele diskusjonen til mine ansatte, humrer Holth.

På 1940-tallet kom de første henvisningen til at uniformen skulle hindre spredning av bakterier og smitte, sier Tvedt. I dag er det meste av reglement rundt arbeidstøy begrunnet i hygiene (se faktaboks nederst i artikkelen).

Utfordrende hygienekrav

For noen kommer hygienekravene i konflikt med religiøse påbud. Bioingeniøren har tidligere skrevet om en muslimsk student som fryktet hun ikke ville få jobb fordi hun ikke kan bruke overdeler med korte ermer.
Fagbioingeniør Anisa Dahir Ahmed ved Ahus løser problemet ved å alltid bruke frakk over den kortermede kittelen. Frakken bretter hun opp til albuene når hun er på laboratoriet.

Ahmed har brukt hijab siden hun var 14-15 år. På Ahus, hvor hun har jobbet i åtte år, bruker hun alltid hodeplagg, som oftest sitt eget. Sykehuset har hvite hijaber til ansatte, men Ahmed forteller at stoffet i sykehushijaben er tykt og stramt.

– Jeg har kjøpt egne hvite hijaber som er tynnere, slik at jeg får luft. Hijaben fra sykehuset blir for tett, forklarer hun.

Får reaksjoner på hodeplagg

Selv om det er mange ansatte med hijab på Ahus, opplever Ahmed at hodeplagget kan vekke reaksjoner. Noen ganger har pasienter nektet henne å ta blodprøver av dem. Da er god kommunikasjon med pasienten nøkkelen.

– Jeg tenker at pasienten er syk og engstelig. Sykehuset er et fremmed sted for de fleste. Alt som er uvant kan virke skremmende, sier hun.

Hun bedyrer at hun ikke tar seg nær av reaksjonen, og forsikrer at hun alltid får tatt prøven til slutt, til tross for at hun bærer hijab.