- Se på disse cellene! Dette er normalt tykktarmsvev infiltrert med kreftceller. Vanligvis ser legene på slike snitt i mikroskop, men dette PC-bildet er minst like bra, sier Ivar Skaland entusiastisk. Han er bioingeniør, seksjonsleder og medlem i både den regionale arbeidsgruppen i Helse Vest og den nasjonale (Nasjonal IKT) som har utredet digital patologi.
Enklere å måle
Vi befinner oss på kontoret hans ved Stavanger universitetssykehus (SUS). Cellene som vises klart og detaljert på PC-skjermen, har stort sett vært igjennom vanlig histologiprosedyre fra makrobeskjæring og framføring i diverse væskebad, til støping i parafin, skjæring med mikrotom og farging. Forskjellen er at de er skannet og klargjort for digital vurdering.
Skaland navigerer gjennom preparatet med PC-musa. Cellene vandrer over skjermen. Han gjør noen tastetrykk og streker opp ymse linjer på skjermbildet.
- Det er mye lettere å måle avstander digitalt, for eksempel fra svulsten til blodkarene. Størrelsen på svulsten er også enklere å beregne.
- Bare fordeler?
- En del patologer vil være uenig i det. Noen mener at enkelte detaljer forsvinner. Det har de etter min mening ikke belegg for, sier Skaland.
Han forteller om et pilotprosjekt ved SUS. Hensikten var å finne ut om digital patologi ga riktige diagnoser. Rundt 1000 prøver ble undersøkt med både ny og gammel metode; overensstemmelsen var 100 prosent.
Nasjonalt og regionalt
Prosjektet Digital patologi ble satt i gang av Nasjonal IKT i 2016. Hensikten var blant annet å utnytte ressursene i patologimiljøene bedre, forbedre samarbeidet mellom avdelingene og i siste instans; møte framtidas behov for mer patologianalyser siden flere kommer til å leve lenger med kreft og andre sykdommer i årene framover.
Prosjektgruppa, som Skaland har deltatt i, leverte sluttrapporten sin i mai i år. I den foreslår de en trinnvis implementering av digital patologi med økt samhandling og med både regionale og nasjonale løsninger.
Parallelt med det nasjonale prosjektet har alle regionene jobbet med sitt. I Helse Vest er et forprosjekt godkjent, men pengene til oppstart av gjennomføringsprosjektet er ikke bevilget ennå.
Tredje store endring
Skaland mener at overgangen til digital patologi er den tredje store endringsprosessen i moderne patologi. Den første var immunhistokjemi – den andre molekylærpatologi. Han tok selv aktiv del i den første, med en doktorgrad om brystkreft og digital analyse. I dag er han seksjonsleder for immunhistokjemi ved Avdeling for patologi på SUS.
- Innføring av digital patologi er en stor og helt nødvendig prosess. Innen 2025 kan antall patologianalyser være fordoblet og vi kommer garantert ikke til å ha dobbelt så mange patologer og bioingeniører. For å møte denne utfordringen må vi tenke annerledes. Digital patologi er en av løsningene.
Det handler om logistikk
For en utenforstående er det vanskelig å forestille seg hvordan det å flytte cellebildene fra mikroskopet til en skjerm skal kunne løse så mange problemer, men Skaland forklarer at digital patologi handler om mye mer enn bare det. Det handler om logistikk, om at prøvens gang gjennom hele laboratoriet fra prøvemottak til svarrapport er sendt skal styres digitalt.
Det innebærer at datasystemene passer på at de definerte prosedyrene for hver enkelt prøve følges og styres slik at alt som skal gjøres blir gjort til rett tid og på riktig måte.
Et viktig steg på veien har vært innføringen av et nytt laboratoriedatasystem i Helse Vest (foreløpig kun i Stavanger og Bergen).
- Det gjør at vi allerede nå er godt på vei mot en digitalt styrt arbeidsflyt, men systemet blir ikke komplett før snittskannere er integrert og diagnostikken blir utført på digitaliserte snitt, mener Skaland.
Plassmangel
Avdeling for patologi i Stavanger var tidlig ute med digital patologi. Maskinen Skaland kan vise fram til Bioingeniøren ble kjøpt inn i 2009. Den har gått ut på dato, men brukes likevel daglig. Men mest til forskning, kvalitetskontroller og metodeutvikling.
- Siden det er bestemt at vi skal satse digitalt, det vil si til all histologi, må vi kjøpe tre helt nye skannere. De skal forhåpentligvis på plass i løpet av neste år, forteller han, mens han viser hvordan «gammelskanneren» virker: Plater med preparater plasseres i maskinen, der de blir raskt hentet og fraktet inn i skannerdelen. Etter få minutter er bildene lagret i høy oppløsning med en filstørrelse på cirka én gigabyte.
Hvor de nye maskinene skal plasseres er ikke bestemt. Laboratoriet på SUS er overfylt og trangt – og det planlagte, nye sykehuset på Ullandhaug ligger langt fram i tid. I gangen er det stablet tusenvis av gamle snitt i hyllemetere på hyllemetere. Og de utgjør bare en liten del av arkivet. De fleste er fjernarkivert.
- Feilarkiverte snitt er umulig å finne! I framtida kan alle snitt arkiveres digitalt. Det vil gi rask og sikker gjenfinning av snitt.
Ett stort nasjonalt laboratorium?
Digital patologi er også et standardiseringsprosjekt, skal vi tro Skaland. Nasjonale fagnettverk, både for patologer, bioingeniører og IKT-ansatte, er under planlegging, og det skal utvikles nasjonale standardiserte maler og prosedyrer for de ulike histologitrinnene. Målet er at farginger og analyser skal få samme kvalitet og dermed bli lettere å vurdere for en patolog ved et annet laboratorium.
Det vil gi pasienter – hvor de enn bor – tilgang på den aller beste diagnostikken. For hvis patologen har behov for en «second opinion», er det bare å sende prøven digitalt – dermed kan «patolog nummer 2» gjøre vurderingen umiddelbart. I dag kan det ta opptil flere uker før et slikt svar er klart.
- Det kan se ut om patologien i Norge er på vei mot nasjonalisering - ett stort nasjonalt laboratorium fordelt på mange lokalisasjoner?
- Det blir neppe ett nasjonalt laboratorium, men det kommer til å bli mye tettere samarbeid mellom avdelingene. Først er det mye juss og IT-sikkerhet som må på plass. Å dele informasjon digitalt på tvers av regioner er ikke enkelt. Derfor er det lurt å starte regionalt, slik vi gjør, mener Skaland.
Foreløpig gjelder digitaliseringen bare de histologiske prøvene. Cytologien er mer komplisert med celler som ligger i flere lag. Men gode skannere for cytologi vil komme om noen år, det er han sikker på.
Arbeidskrevende overgang
Innføringen av digital patologi kommer til å koste atskillige millioner for Helse Vest. Akkurat hvor mange, vil ikke Skaland ut med. Det forhandles fremdeles. Han forteller at innsparingene uansett kommer til å bli betydelig større enn utgiftene. Men akkurat nå er han mest opptatt av å motivere både leger og bioingeniører til å ta imot den nye teknologien.
- Selve overgangen kommer til å bli arbeidskrevende for alle parter, det skal ikke stikkes under en stol. Folk her er likevel positive. Og dette er jo til det beste for alle. Det skal rett og slett gi oss bedre patologi!
- Digital patologi krever enorm lagringsplass. Bildene har ti ganger høyere oppløsning enn radiologiske bilder. Det krever betydelige investeringer og stor IKT-kompetanse, sier Ying Chen, leder i Den norske Patologforening.
Chen ønsker å få noen motforestillinger fram i lyset. De har det vært snakket for lite om, mener hun. Hun tror for eksempel ikke at diagnostiseringen kommer til å gå særlig raskere. Det viser erfaringer fra de avdelingene som har tatt i bruk digital patologi.
- Patologene trenger like lang tid til å se på bildene og vurdere celleforandringer som i dag, og kravene til bioingeniørenes arbeid blir strengere. Siden patologene ikke kan bevege fokus opp og ned i snittene på et digitalt bilde, slik de kan med mikroskopet, må snittene være bortimot perfekte. Det kommer til å ta mer tid blant annet å skanne snitt. Dermed trenger vi flere bioingeniører, mener Chen.
Hun påpeker også at regionene har ulike laboratoriedatasystem og at det hindrer full utnyttelse av digital patologi. Skal bildene kunne sendes på kryss og tvers i landet, må IKT-løsningene være nasjonale, mener hun.
Chen er likevel positivt innstilt. Først og fremst fordi innføring av digital patologi kan gjøre det lettere å få en rask «second opinion». Siden man unngår at snitt forsvinner i posten, blir dessuten pasientsikkerheten bedre. Og ikke minst; digital patologi kan brukes til tverrfaglige møter, undervisning og forskning.
Hun er ikke særlig bekymret for at patologene ikke skal mestre de nye digitale bildene. Teknologien er blitt bedre og de nyeste skannerne lager gode nok bilder, mener Chen.
Les mer:
