Aktuelt
Helse Sør-Øst sentraliserer HPV-testing og cervixcytologi
Tillitsvalgte er kritiske til at oppgavene samles ved tre sykehus.
I dag utføres cytologiscreening og HPV-testing mot livmorhalskreft i alle helseforetakene i Helse Sør-Øst (HSØ), samt to private laboratorier. Men nå har styret i det regionale helseforetaket bestemt at disse oppgavene skal samles ved Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus) og Sykehuset Østfold. Dette skal skje i 2018.
Bakgrunnen for vedtaket er at HPV-test hvert femte år er i ferd med å innføres som primærscreening for alle kvinner over 35 år. Helse Sør-Øst forventer derfor en kraftig nedgang i antall cytologianalyser. Anslaget er på 68 000 analyser i 2019. Til sammenligning var det 273 000 slike analyser i 2014.
Ansatte stemte nei
Sentraliseringen som styret har besluttet er ikke i tråd med anbefalingen fra en faggruppe som utredet fremtidig organisering av HPV-testingen i Helse Sør-Øst. De anbefalte å samle oppgavene i livmorhalskreftprogrammet på fire eller fem steder i første omgang. På et senere tidspunkt kunne sentralisering til ett eller to laboratorier vurderes.
To av de ansattes representanter stemte nei da HSØ-styret behandlet saken. Christian Grimsgaard (Legeforeningen) og Svein Øverland (Fagforbundet) la i stedet frem et eget forslag om at også Sørlandet sykehus og Sykehuset i Vestfold skulle ha HPV-screening i fremtiden. De begrunnet det slik:
«Både Sørlandet og Vestfold har nødvendig apparatur og opptrent personell for å gjennomføre analysene. En reduksjon til kun tre laboratorier vil kunne være krevende å gjennomføre, da det forutsetter ny-investeringer og opplæring av personell. En gradvis reduksjon i antall analyse-enheter i tråd med faggruppens tilrådninger fremstår som en mer egnet fremgangsmåte.»
HSØ mener: Best å sentralisere alt på én gang
Det fremgår av sakspapirene at både Vestfold og Sørlandet regnes som kvalifisert for oppgaven, i likhet med OUS, Ahus og Østfold. Sykehuset Innlandet og Vestre Viken scoret ikke like godt på kriteriene som er brukt i utredningen, mens Sykehuset Telemark ikke søkte om å bli et av foretakene som skal ha HPV-testing i fremtiden.
I sin anbefaling til styret skrev administrerende direktør Cathrine M. Lofthus at det er bedre å gjennomføre sentraliseringen av HPV-testingen i én prosess, i stedet for å følge faggruppens forslag og vurdere ytterligere sentralisering på et senere tidspunkt.
Om valget av Ahus, OUS og Østfold skriver Helse Sør-Øst også at «…modellen ivaretar kravet om forskning, rekruttering og utdanning og sikrer at forskningskompetanse ved de tre valgte helseforetakene ikke må bygges ned for å bygges opp ved et annet foretak.»
Tror på saktere prøvenedgang
Gro Hege Hesthol Gustavsen er tillitsvalgt for NITO ved Sykehuset i Vestfolds patologiavdeling. Hun mener det var feil av styret å ikke følge faggruppens råd.
Gustavsen frykter at Helse Sør-Øst overvurderer hvor stor reduksjonen i antall cytologiprøver kommer til å bli og hvor raskt den vil komme. Hun påpeker at kvinners lojalitet til screeningprogrammet vil ha mye å si for prøvemengden:
- Blir det mye villscreening når screeningintervallet øker fra tre til fem år? Det vil ta tid å lære opp pasienter og rekvirenter til å være tro mot programmet. Og uansett kan folk ha så mange grunner til å ta celleprøve, så man kan ikke nekte dem å gjøre det oftere enn programmet legger opp til.
Slik usikkerhet var noe av grunnen til at faggruppen gikk inn for HPV-screening på fire – fem laboratorier i første omgang.
Usikker på fremtiden
Sykehuset i Vestfold har cirka 20 000 cervixprøver i året. Nå ligger det an til at de forsvinner.
- Det er en stor andel av prøvemengden vår, og det gjør oss usikre. I utgangspunktet tenker jeg at det kan bli vanskelig å opprettholde kompetansen. Det er mengdetrening som gjør at man blir god i cytologi, sier Gustavsen.
Kilder: Saksfremlegg til styret: «Valg av laboratorier som skal foreta HPV-testing i Helse Sør-Øst», rapporten «HPV-screening, arbeidsgruppe Helse Sør-Øst», protokoll fra styremøte 14. september 2017.