Bioingeniørene på laboratoriet ved Barne- og ungdomsklinikken er i gang med å lære seg teknikken. Ingunn Børø og Cecilie Misje var nylig på studiebesøk hos Helse Fonna. Sykepleierne på nyfødtintensiv seksjon i Haugesund har praktisert slik prøvetaking i en årrekke. De bruker konsekvent vener på barnas hode, og argumenterte i en fagartikkel i Bioingeniøren i 2015 for at dette er den beste måten å ta prøver på av de aller minste barna.
Nå skal til sammen 15 bioingeniører i Bergen få opplæring, før de tar i bruk metoden senere i vår.
- Det er litt skummelt å endre på godt etablerte rutiner, men vi er positive. Prøvetaking av små spedbarn har vi jo i fingrene fra før. Det er bare en liten psykisk sperre ved å stikke dem i hodet som må overkommes, fastslår Misje og Børø.
Inntil nå har hælstikk vært standardmetode for bioingeniørene som tar prøver på nyfødtintensiven på Haukeland.
Vil benytte seg av bioingeniørenes erfaring
Seksjonsoverlege Hallvard Reigstad sier at målet med omleggingen er å redusere smerteopplevelsen ved prøvetaking. Det er bioingeniørene som nå i første omgang blir lært opp, fordi de allerede er erfarne prøvetakere. Men det er også noen sykepleiere ved avdelingen som har erfaring med venøs prøvetaking av nyfødte.
Omleggingen av prøvetakingen skal evalueres, forteller Reigstad.
Evalueringen skjer ved at prøvetakingen observeres og barnas smerterespons registreres med et skåringsverktøy som for eksempel ALPS-Neo (Astrid Lindgren and Lund Children's Hospitals Pain and Stress Assessment Scale for Preterm and Sick Newborn Infants).
Må sikre dyrebare dråper
Bioingeniørene Misje og Børø fikk et godt inntrykk av prøvetakingen under besøket i Haugesund.
- Vi ble overrasket over hvor rolige barna var, og vi så at det heller ikke var noen som fikk hematom, forteller de.
(ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET)
Babyene får litt sukkervann før stikket, og det er alltid to sykepleiere som samarbeider om prøvetakingen.
Bioingeniørene fra Haukeland lurer på om det optimale kanskje kan være tre – prøvetaker, én som gir sukkervann og trøster og én som holder orden på prøverør og korker.
- Når man treffer venen kommer blodet fort, og de dråpene man får fra så små barn er dyrebare, sier de, og legger til at det er vel helst en treningssak å få god flyt i prøvetakingen.
Helse Fonna har også skrevet om dette:
Til Haugesund frå Haukeland for å lære
- Bedre prøvekvalitet og mindre smerte
Fagsykepleier Anne-Berit Sundal sier at denne måten å ta prøver på gir mindre ubehag for barna.
– Det er vår erfaring gjennom flere år, og det er gjort forskning i utlandet som dokumenterer det, sier hun.
I artikkelen fra 2015 pekte hun og seksjonsoverlege Andreas Andreassen også på andre fordeler, som blant annet har gitt mindre prøvetaking i Haugesund:
- Bedre prøvekvalitet med venøse prøver i stedet for kapillære. Mindre hemolyse og tilnærmet eliminasjon av problemet med å få pålitelige kaliumverdier.
- Betydelig reduksjon av problemet med for liten blodmengde.
- Venene blir ikke «brukt opp» ved prøvetaking i hodet, da venfloner og sentralvenøse katetre alt overveiende blir lagt i vener på ekstremitetene.
Les også:
FAG i praksis: Blodprøvetaking på en nyfødtintensivavdeling
