Åtte helse- og sosialfaglige utdanninger, blant dem bioingeniør, er i dag regulert av hver sin rammeplan. Disse skal nå erstattes av én felles rammeplan, som skal gjelde for hele 19 helse- og sosialfag.
Ifølge Kunnskapsdepartementet skal dette blant annet gi helsetjenesten mer innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.
Tanken er god, men…
Departementet har i vår hatt forskriften om felles rammeplan på høring. NITO mener at tanken bak én felles rammeplan er god, men organisasjonen har flere kritiske merknader i sitt høringssvar:
- En del av målene for hva slags læringsutbytte studentene skal ha er for ambisiøse. Det dreier seg blant annet om ferdigheter innen kommunikasjon, samhandling og veiledning. NITO mener dette er kompetanse man skaffer seg over tid, ute i yrkeslivet.
- NITO savner klarere og mer konkrete krav til innholdet i praksis og hvilke formelle krav som skal stilles til praksisveiledere.
- Det bør være et ufravikelig krav at studenter i praksis veiledes av representanter for den profesjonen de skal utdannes til. Det er ikke godt nok å skrive i forskriften at praksisveileder normalt skal være av samme profesjon som den som blir veiledet.
Protesterer mot å bli utestengt
Hver helse- og sosialfagutdanning skal nå få en programgruppe som lager retningslinjer for utdanningen. Gruppene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet, og skal ha representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene, studentene og eventuelt forskningsmiljøer. Fagforeningene er ikke invitert med.
I kraft av å organisere landets bioingeniører og ortopediingeniører mener NITO at organisasjonen bør være med i programgruppene for utdanningene.
NITO er ikke alene om å reagere på at fagforbundene er utelatt. Norsk sykepleierforbund skriver i sin høringsuttalelse at det er urimelig og uakseptabelt om de ikke får delta i utviklingen av retningslinjer for utdanningen.
Kilder: NITOs høringsuttalelse (se nito.no/politikk), Høring om forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (se regjeringen.no).