NML Helsinki 2017 viste hvor mangfoldig profesjonen vår er

NML Helsinki 2017! Jeg merker med en gang at dette er en konferanse jeg forstår. Jeg jobber med få av temaene til daglig, men jeg forstår dem!

Fordi jeg er bioingeniør. Fordi det sitter i ryggmargen at jeg er opptatt av god diagnostikk. Fordi jeg kan lære meg enhver ny metode og undersøke metodens sensitivitet, spesifisitet, interferens og måleusikkerhet.

Vi bioingeniører som har jobbet en stund har mer til felles enn vi tror. Ofte havner vi i bås når vi starter som profesjonsutøvere innenfor en spesifikk laboratoriemedisinsk spesialitet. Men vi bør også delta på rene bioingeniørkonferanser, kjenne på felleskapet og på bredden i vår spennende profesjon.

Lamininer: Veldig ukjent – og veldig viktig!

Åpningsforedraget er spenstig, det er her jeg skal lære om lamininer. Lamininer er proteiner som finnes i basalmembranen under alle organiserte celler. De har betydning for cellens nisje i kroppen, for adhesjon, migrasjon og proliferasjon, og for stamcelledifferensiering og stabilitet. Vi mennesker produserer 16 ulike lamininer som er spesifikke for de ulike celletypene. Professor Karl Tryggvason ved Duke-NUS Medical School (Singapore) har brukt 18 år av sin karriere på å produsere lamininer som rekombinanter i laboratoriet!

Hvorfor?

Fordi man ved hjelp av lamininer kan dyrke ulike celler og vev in vitro.

Det gjøres slik: En enkelt embryocelle kan hentes ut fra et IVF-embryo (uten å ødelegge det). Embryocellen kan dyrkes på lamininene LN-511 og LN-521 slik at det dannes pluripotente stamcellelinjer. Stamcellene kan differensieres videre til ulike celle- og vevstyper ved å dyrke dem på nye lamininer. Forskergruppen til Tryggvason har ved hjelp av lamininer laget hjertemuskelceller in vitro, som de med stor suksess har transplantert til mus med hjerteinfarkt. Gruppen har kommet enda lenger i å dyrke frem keratinocytter på lamininer, og skal allerede i 2018 i gang med en klinisk utprøving av hudtransplantasjoner hos mennesker. Vi kommer nok til å høre mer om lamininer i årene som kommer!

Fra lamininer til leukemier

En sjelden form for leukemi som kalles «Large Granular Lymphocytic Leukemia» (LGL) ble presentert av professor Satu Mustjoki fra Universitetet i Helsinki. Blodbildet representeres av unormalt store lymfocytter med granulomer i cytoplasma. Pasienter med LGL-leukemier rammes også ofte av autoimmune sykdommer, blant annet reumatoid artritt (RA). De autoimmune sykdommene antas å være et resultat av cytotoksiske LGL-celler som affiserer vev. LGL-pasienter har ofte mutasjoner i genet for STAT3 eller gener assosiert med samme funksjon. Etter innføring av ny teknologi som amplikonbasert neste generasjons sekvensering (NGS), har andelen LGL-pasienter med påviste mutasjoner i STAT3 økt fra 40 prosent til over 60-70 prosent. Metoden er altså av stor betydning når man skal detektere en somatisk mutasjon. På grunn av sammenhengen mellom LGL og RA har forskergruppen til Mustjoki også undersøkt STAT3-mutasjoner hos RA-pasienter. En undergruppe av RA-pasienter med alvorlig sykdomsforløp, Feltys syndrom, har den samme mutasjonen i STAT3. Denne linken mellom neoplasi og autoimmunitet er fascinerende og er i skrivende stund en stor del av den finske gruppens forskning.

Kvalitetssikring av biobank-materiale

NML-kongressen inneholdt også åpne foredrag, og stort sett er det bioingeniører på talerstolen. Marianne Nielsen, dosent fra den danske bioanalytikerhøyskolen Metropol i Danmark, er drivkraften bak en overordnet forskningsstrategi på Metropol om persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin. Bioingeniør og MSc Mette Brehm Jensen fortalte om bioingeniørenes viktige rolle i preanalytisk håndtering av blodprøver som skal undersøkes for cellefritt DNA, før de fryses og oppbevares i biobank. Det er imidlertid viktig at preanalytiske prosedyrer optimaliseres og kvalitetssikres for å sikre stabilitet av cellefritt DNA. Nielsen og Jensen utsetter derfor blodprøvene for ulike fysiske forhold som variasjoner i temperatur, sentrifugeringshastighet og tid før materialet fryses. Et annet mål er å utvikle en indeks for renhet av cellefritt DNA i prøven. Det undersøkes ved å benytte qPCR for både lange (genomisk DNA) og korte (cellefritt DNA) amplikons, etterfulgt av ratio-beregning mellom disse. Enkelt og effektivt. Og svært viktig arbeid. Er alle biobanker like godt kvalitetssikret med tanke på sitt formål?

Beste muntlige foredrag fra Norge!

Konferansens sjarmøretappe ble gjennomført av den engasjerte lederen Tove Hvassing fra Nordlandssykehuset! Sammen med bioingeniør Dordi Anne Noem har hun initiert og utført et prosjekt om riktige arbeidssko for å ta vare på helsen til sine medarbeidere. Resultatene er overbevisende. Bruk av gode arbeidssko og i noen tilfeller spesialtilpassede såler har resultert i redusert sykefravær og mindre plager hos personalet. Innlegget inspirerte mange av tilhørerne. Hvassing er ikke redd for å by på seg selv og fremkaller mang en god latter med sitt uttalte kroppsspråk og uhøytidelige fremtoning. I etterkant av foredraget er det stor interesse rundt deres prosjekt, og bioingeniører fra hele Norden flokker seg rundt posteren fra Nordlandssykehuset for å prøve deres medbrakte arbeidssko. Hvassing og Noem vant prisen for beste muntlige frie foredrag.