Rekordmange mannlige bioingeniørstudenter i Ålesund

Vi møter Geoffrey Mwangi, Jo Martin Krüger Arukwe og Steffen Kambe i Ålesund. De forteller at blandingen av praktisk arbeid, teori og teknologi - samt en sikker jobb med gode muligheter til videreutdanning, er noen av årsakene til at de valgte bioingeniørstudiet.

– Det er et spennende yrke. Vi blir ingeniører og får jobbe med teknologisk utstyr, samtidig som vi kan hjelpe folk. Jeg liker å jobbe med mennesker og ser for meg jobb på sykehus kombinert med forskning, sier Mwangi.

– Jeg valgte studiet fordi det har fellestrekk med medisinstudiet. Dessuten gir det gode muligheter for jobb innen sykehus og forskning, mener Arukwe.

De stiller seg uforstående til at bioingeniør er et typisk kvinneyrke, og tror mange har liten kunnskap om hva yrket egentlig innebærer.

– De fleste tror nok at vi stort sett tar blodprøver, sier Kambe.

Han synes genteknologi er spennende og vurderer å ta en mastergrad i tillegg til fast jobb når han er ferdig med bacheloren.

Godt klassemiljø

De tre unge mennene er ikke i tvil om at en stor andel gutter betyr mye for klassemiljøet. Det er medstudent Synne Kristoffersen enig i. Første skoledag ble hun overrasket over at det var så mange gutter i klassen, forteller hun.

– Jeg var klar over at det er en kvinnedominert utdanning, selv om yrket passer like godt for menn. For klassemiljøet er det sunt med en god blanding, sier hun.

Hun tror at guttene bidrar til å heve nivået. Har gutter først tatt et valg, går de helhjertet inn for det, mener hun.

Rekruttering

Andreårsstudent Sara Tran er aktiv med i rekrutteringen til de biologiske studiene ved NTNU Ålesund. Hun besøker utdanningsmesser og videregående skoler, og opplever at gutter viser stor interesse.

– Jeg tror blandingen av teori og praksis tiltrekker mange. Det betyr også mye at bioingeniør er en beskyttet tittel, og at det er lett å få jobb.

Hun stortrives, og ser for seg en master innen fiskeoppdrett.

– Vi er nok mange som lider av mastersyken. Men egentlig er det mest behov for bioingeniører med bachelor.

NTNU-effekten

Mwangi, Arukwe og Kambe tror det er en trend at flere vil søke seg til helserelaterte utdanninger – også menn. Tall fra NTNU i Trondheim viser da også at stadig flere gutter søker seg til sykepleien, mens tallet på søkere til petroleumsingeniørstudiet har stupt.

Det gjelder også bioingeniørutdanningen i Ålesund. Etter å ha slitt med rekruttering i mange år, strømmer det til med søkere. Førsteamanuensis Anne Synnøve Røsvik og høgskolelærer Willy Sæther har ingen klare svar på hvorfor, men vil ikke utelukke at NTNU-effekten har slått inn.

– Sett utenfra er et universitet mer attraktivt enn en høgskole, selv om innholdet er identisk, sier Røsvik.

I 2016 ble det uteksaminert 16 studenter, mens det i dag er 36 studenter i første klasse. Den store søkningen til studiet har ført til ventelister og økt karaktersnitt ved opptak.

– Med høyere snitt får vi flinkere studenter. Frafallet har også vært mindre enn forventet, sier Røsvik.

Økningen har ført til flere laboratoriegrupper. Det krever mer ressurser, men så langt har det ikke medført nye stillinger.

– De ansatte strekker seg langt. I tillegg leier vi inn timelærere fra praksisfeltet. Det fungerer fint, forteller Røsvik.

Utfordringer knyttet til praksisplasser har så langt løst seg greit. NTNU har avtale med sykehusene i Molde, Kristiansund og Volda i medisinsk biokjemi, og sender tre studenter til Førde. Flere studenter ordner praksisplass selv.

Bra med flere menn i yrket

Før hadde Willy Sæther én eller to gutter i en laboratoriegruppe på ti. Nå har han opplevd det omvendte; to-tre jenter og resten gutter.

– Det er artig. Som mann med lang erfaring i faget synes jeg det er bra at gutter velger denne utdanningen.

Han tror mange velger en utdanning som garanterer jobb.

– Det er færre og færre som søker seg til petroleumsingeniørutdanningen. Jeg tror noen av dem søker seg til oss. Helsevesenet er ikke avhengig av konjunkturer.

Tidligere var brorparten av studentene fra distriktet. Nå kommer bioingeniørstudentene fra hele landet. Ytterst få er fra Ålesunds-området.

Tilfeldig eller en trend?

Tall fra NITO viser at det per i dag er fire prosent flere gutter blant studentene enn blant ferdige utdannete bioingeniører i arbeid (henholdsvis 14 og 10 prosent). Ved noen av utdanningsinstitusjonene er det en svak tendens i retning av at flere gutter søker seg til studiet (22 prosent av alle førsteårsstudentene i 2016 var gutter). Den enorme søkningen til NTNU Ålesund er imidlertid et unntak.

– Det er for tidlig å si om dette er en trend, sier dekan Anne Borg ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU.

Så vidt hun vet er det ikke gjort noe spesifikt for å rekruttere gutter. Også hun peker på at nedgang i oljerelatert virksomhet kan være en medvirkende årsak til at flere søker seg til helserelaterte utdanninger.

– De vil ha en trygg jobb og søker seg til utdanninger de vet det er stort behov for.

Kjønnskvotering

Stortinget har bedt Kunnskapsdepartementet vurdere kjønnspoeng til opptak ved studier der det ene kjønnet er overrepresentert med 80 prosent eller mer. Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har søkt departementet om å få lov til å innføre kvoter for å få flere gutter til profesjonsstudiet i psykologi, mens Høgskolen i Oslo og Akershus vurderer å søke om lov til kvotering i flere bachelorstudier.

– Kjønnskvotering kan være en vei å gå. Ved NTNU opererer vi allerede med jentepoeng til noen studier som er dominert av gutter. Et balansert studiemiljø fører til trivsel for alle. Det kan være ensomt å være et par gutter i kullet, sier Borg.