Et forslag om endringer i behandlingsbiobankloven ble i juni sendt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet. I dag lagres prøvene fra nyfødtscreeningen i seks år. Blir det nye forslaget vedtatt, kommer prøvene aldri til å bli destruert – såfremt ikke foreldrene ber om det. Etter fylte 16 år skal det være barnet selv som eventuelt kan trekke samtykket og kreve destruksjon.
Departementet foreslår også en forskriftsendring som utvider screeningprogrammet fra 23 til 25 sykdommer.
Utvidelse vil redde liv
Det er cirka seks år siden sist det ble gjort store endringer i nyfødtscreeningen. Da ble 21 medfødte sykdommer inkludert i programmet hvor man før kun lette etter fenylketonuri og hypotyreose. Sykdommene som nå kan bli inkludert er alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter, samt 3-OH 3-metylglutaryl-CoA lyasedefekt (HMG).
Effektiv behandling er mulig hvis tilstandene oppdages tidlig. Et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus har gitt gode resultater, men det skal gjøres en metodevurdering av Folkehelseinstituttet før eventuell innføring.
Departementet skriver at HMG-screening i praksis vil være gratis, mens testing for SCID krever en ny metode med tilhørende investerings- og driftskostnader. Screening vil imidlertid redde liv blant de få barna som blir født med sykdommen.
Hele befolkningen i biobank
Det er så å si 100 prosent oppslutning om nyfødtscreeningen. Varig lagring av prøvematerialet vil i praksis bety at man oppretter en nasjonal biobank som etter hvert vil ha biologisk materiale fra hele befolkningen.
En slik biobank kan ha svært stor verdi for kvalitetssikring, medisinsk forskning og utvikling av bedre diagnostikk og behandling. Den gir helt andre forskningsmuligheter enn når materialet ødelegges etter seks år. Departementet mener dette veier tyngre enn personvernutfordringene.
Et annet punkt som kan være kontroversielt, er at prøver som allerede er tatt og lagret under forutsetning av at de skal destrueres etter seks år nå likevel skal bevares. Departementet mener at dette ikke er i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover med tilbakevirkende kraft. Det kan bli aktuelt å sende sms til alle som har fått barn de siste seks årene, med informasjon om retten til å si nei til varig lagring.
Etikkleder: Positiv, med noen forbehold
Lederen av Bioingeniørfaglig institutts yrkesetiske råd, Mona Pedersen Unnerud, sier hun forstår at folk kan være skeptiske til at det bygges opp et stort arkiv med biologisk materiale fra hele befolkningen. Det vil være et potensial for misbruk av informasjon om DNA.
- Dagens ledere og lover kan kanskje håndtere dette, men hva med fremtidens? Er dette en risiko vi må leve med? spør hun.
Konklusjonen hennes er likevel at fordelene, for eksempel muligheten for forskning på sjeldne sykdommer ved hjelp av et større pasientgrunnlag enn bare seks årskull, oppveier ulempene.
- Så lenge man kan reservere seg og be om destruering av prøven sin, må vi stole på at dette foregår på en forsvarlig måte, mener hun.
Unnerud er imidlertid skeptisk til at allerede avgitte prøver også skal lagres for all fremtid.
- Lagringen bør starte fra loven eventuelt blir vedtatt. Da mister man selvsagt en del materiale, men slipper samtidig å informere alle tidligere bidragsytere.
Les mer:
Høringsnotatet fra departementet
