Videre etterlyser Venstre en strategi for økt rekruttering av nye blodgivere, samt en organisering av blodbankene i ett nasjonalt foretak, slik det gjøres i Nederland og Finland.
– Er du blodgiver, bør du ha mulighet til å gi hvor som helst i landet. Med en digital «bank-id» kan blodgiverne tappes uavhengig av hvilken blodbank de tilhører, sier Ketil Kjenseth, helsepolitisk talsperson i Venstre.
Han mener et digitalt og nasjonalt blodgiverregister vil styrke rekrutteringen, og organiseringen av blodbankene.
BFI ønsker også felles register
Hanne Braathen, leder for BFIs rådgivende utvalg for immunologi og transfusjonsmedisin (RUFIT), er enig i at et nasjonalt register er en god ide. Men det er noen skjær i sjøen.
– I våre datasystemer er det lagt til rette for gjestegivning, men vi har dessverre ikke anledning til å benytte oss av det. Datatilsynet tillater ikke at de ulike helseforetakene deler informasjon, sier Braathen.
Hun mener et blodgiverkort som oppdateres hver gang det brukes, og som kan benyttes hvor som helst i landet, kan være veien å gå.
– Men blodbankene er styrt av lover og regler, og avgjørelsen må skje på et overordnet nivå. Personvernet må ivaretas, og systemet må være sikkert, understreker hun.
Det er per i dag mulig for den enkelte blodgiver å ta med seg giverinformasjonen sin fra ett giversted til et annet. Det er imidlertid opp til hver enkelt blodbank om de aksepterer slik gjestegivning. I praksis er det få som benytter seg av denne muligheten.
Bekymret over utenlandsk plasma
– Det skjer mye i helsevesenet, og det er mange gode grunner til samhandling på enhetlige plattformer. Vi mangler blodgivere, og det haster, sier Kjenseth.
For å holde tritt med avgangen av givere må det rekrutteres minst 15 000 nye blodgivere årlig.
Norge produserer i dag ikke nok plasma til å dekke eget behov, og er dermed avhengig av plasma fra utenlandske, betalte givere. Venstre viser i sitt forslag til at WHO mener betalte givere utgjør en økt infeksjonsrisiko.
Kjenseth mener at det importeres for mye plasma fra USA. Han sier at landet kritiseres for uetisk rekruttering av blodgivere, ved å betale godt og ikke ha strenge nok medisinske kriterier.
Vil ha enhetlig styring
Venstre mener at Norge mangler en nasjonal blodpolitikk. Kjenseth etterlyser sterkere eierskap, og samling av blodbankene i ett nasjonalt foretak.
– Jeg er ikke tilfreds med den nasjonale jobben sykehusforetakene gjør på dette området. De blir som små lokale sparebanker, uten at noen har rollen som Norges Bank. Vi ligger på etterskudd, både med kompetanse, teknologi og kapasitet. Det er rett og slett uetisk, både på vegne av norske pasienter og blodgivere, mener han.
