Begge fagartikkelprisene går til Ahus

Tre forfattere, to artikler, ett sykehus. Fra venstre: John Christopher Noone, Monica Jenssen Nybruket og Hege Smith Tunsjø (Vahid Bemanian var ikke tilstede da bildet ble tatt). Foto: Geir Boye Lindhjem, Ahus.

Aktuelt

Begge fagartikkelprisene går til Ahus

  • En artikkel om plasmaferese - og en pasient som besvimte.
  • En annen om ulike metoder for å ekstrahere DNA.
  • De fire forfatterne får ros, heder, ære – og 5000 kroner.

Publisert

Endret

«På en helt vanlig torsdag våren 2015 inntraff det en alvorlig hendelse i vår blodbank». Slik starter artikkelen som fagbioingeniør Monica Jenssen Nybruket skrev i fjor.

- Jeg hadde aldri før skrevet fagartikkel, og det var tungt å starte skriveprosessen, men da jeg først var i gang gikk det mye raskere – og var mye mer gøy - enn jeg hadde forestilt meg. Det sier den glade vinneren av prisen for beste fagartikkel i kategorien «øvrige», det vil si; ikke vitenskapelige artikler.

I juryens begrunnelse står det blant annet at artikkelen er spennende, grundig, relevant - og veldig viktig.

- Jeg ble både rørt og overrasket da jeg leste begrunnelsen, kanskje spesielt siden dette var min første artikkel. Nå må det nevnes at jeg fikk mye god hjelp underveis av en av Bioingeniørens fagredaktører, så stor takk til henne!

Nybrukets artikkel tar utgangspunkt i en kvinnelig blodgiver som besvimer under en plasmaferese. Hendelsen førte til nye rutiner som er beskrevet i artikkelen. For eksempel ble laveste vekt for å gi plasma under plasmaferese satt opp fra 50 til 56 kilo, og det ble laget tabeller for å beregne hvor mye plasma som kan tappes av hver enkelt giver.

- Til tross for denne hendelsen, gjør vi flere plasmafereser enn noensinne. Målet for 2017 var 600, men resultatet ble 780. Det er vi godt fornøyde med, sier Nybruket.

Studie om kolorektal kreft

Forfatterne bak den beste vitenskapelige artikkelen; John Christopher Noone, Hege Smith Tunsjø og Vahid Bemanian, er i motsetning til Nybruket drevne artikkelskrivere. De er i gang med en større studie om kolorektal kreft, og vinnerartikkelen var resultat av et delprosjekt.

- Artikkelen beskriver en sammenlikning av flere metoder for å ekstrahere DNA. Den metoden som viste høyest bakteriell diversitet, ble brukt videre i prosjektet, forteller Tunsjø. Hun er eneste bioingeniør blant forfatterne.

- Vi er tre likeverdige forfattere, men det er John Christopher Noone som har gjort alt laboratoriearbeidet, så han skal ha den største æren, poengterer hun.

Det overordnede målet for prosjektet er å finne ikke-invasive markører som kan brukes i screeningen av kolorektal kreft.

- I likhet med flere utenlandske forskningsprosjekter er vi kommet fram til at Fusobacterium nucleatum er forbundet med kolorektal kreft. Vi er de første som påviser dette i Norge, forteller hun.

Tunsjø jobber som førsteamanuensis på Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), men er også tilknyttet Mikrobiologisk avdeling på Ahus. Prosjektet utgår imidlertid fra Genteknologisk seksjon, der Noone og prosjektleder Bemanian er ansatt, forteller hun.

- Og hva skal dere bruke premien til?

- Nei, si det. Kanskje vi investerer dem i noen reagenser vi egentlig ikke har råd til?

 Les de to vinnerartiklene:

Plasmaferese – en alvorlig hendelse å ta lærdom av

DNA-ekstraksjon: Mengde er ikke synonymt med mangfold

Stikkord:

Akershus universitetssykehus, Forskning, Publisering, Tidsskriftet Bioingeniøren