Aktuelt
IFBLS 2018: Fornøyd ekspresident
- Jeg er stort sett fornøyd med det jeg har utrettet som president i IFBLS, spesielt når det gjelder WHO-samarbeidet, sier Marie Nora Roald.
- Samarbeidet med Verdens helseorganisasjon - WHO - har eksplodert de siste to årene. Vi blir tatt med i mange sammenhenger og det vi har bygd opp er bærekraftig. Men, vi kan ikke lene oss på ildsjeler. Skal vi få til et faglig ekspertnettverk for bioingeniører innenfor WHO, slik vi ønsker, er vi avhengig av at mange flere melder seg, sier Marie Nora Roald.
Hun overlot presidenttittelen til svenske Anne Lindgren Berndt på IFBLS sin generalforsamling i Firenze i september. Nå har hun tatt fatt på sin siste «presidentperiode» som past president.
«De små ting»
I tillegg til store saker, som WHO-samarbeidet, er Roald opptatt av de «små ting». For henne er såkalte «hygienefaktorer» som layout og design på dokumenter, viktig.
- Det kan virke ubetydelig, men det er det ikke. Skal medlemmene ha lyst til å lese saksdokumenter og årsrapporter, må de ha en tiltalende form. Det har vi fått til.
Roald mener at informasjonsflyten fungerer bedre enn da hun kom inn i styret, og at styret jobber mer strukturert.
- Det gjør at vi kommuniserer bedre med medlemmene, mener hun.
Britta Karlssons arv
Når vi ber henne se to år framover nevner hun «Britta Karlsson Advancement Programme». Arven etter den amerikanske bioingeniøren med svenske aner, gir IFBLS muligheter til å sette i gang nye og viktige prosjekter, forteller Roald. For eksempel å tilby webinarer - webforedrag fra eksperter, og å betale forelesere som kan holde workshops i lav- og middelinntektsland.
- Vi har også satt i gang et arbeid med en nettside som skal gi informasjon om innholdet i bioingeniørutdanningene i de ulike landene. Både historisk og i nåtid.
Vi er ikke usynlige
I talen til generalforsamlingen sa Roald blant annet at bioingeniører må slutte å klage over at de er usynlige.
- Vi er akkurat så synlige eller usynlige som vi ønsker å være. Det er ingen andre som løfter oss fram. Det må vi gjøre selv. I tillegg må vi være nysgjerrige på andre, sier hun - og forteller samtidig hva hun opplevde som høydepunktet under IFBLS-kongressen.
- Det var historien om Harvey’s Gang. Den kreftsyke gutten som ba om å få tilbringe en dag på laboratoriet – og som skapte en ny bevegelse på engelske laboratorier. Det var samtidig en historie om å synliggjøre bioingeniører og laboratoriearbeid.
Vil til Sør-Amerika
- Er det noe du gjerne skulle ha gjort de siste to årene; men ikke fikk utført?
- Jeg skulle gjerne jobbet mer aktivt for å rekruttere nye medlemsland – for eksempel i Sør-Amerika. Da måtte jeg i tilfelle ha vært tilstede på møteplassene til de potensielle medlemmene. Det ble det ikke tid til, men jeg håper at det er noe jeg kan prioritere de neste to årene, sier Roald.
