Lystig prøvetaking

Undersøkelsesrom E027 på Sykehuset Østfold Kalnes ser ut som et hvilket som helst rom på et hvilket som helst norsk sykehus. Veggene er kritthvite, belysningen type flom, møblementet består av seng, skap, vask og et par stoler.

Likevel. Det er noe med stemningen.

– Pust dypt inn, sier sykepleier Cathrine Iren Iversen, mens hun holder en maske foran ansiktet til Chaed Rafah (16).

Bak ryggen til Rafah gjør en lege og sykepleier de siste forberedelsene før ettermiddagens spinalpunksjon. Hansker tas på, reagensrør settes frem, den lange sprøyten gjøres klar. Snart har Rafah pustet i masken i de påkrevde fire-fem minuttene.

– Nå begynner legen å vaske ryggen din, forteller Iversen til Rafah.

– Du sitter veldig fint. Fortsett å puste, sier hun.

– Nå kommer stikket i ryggen.

Dér er spinalpunksjonen gjort og tappingen begynt. Og Rafah?

Hun har latterkrampe.

Vil ha mindre tvang

Lykkeligvis er det lite som er så smittsomt som latter. Rafahs mamma, begge sykepleierne, legen og Bioingeniørens utsendte fotograf og journalist – ingen klarer å holde seg alvorlige. Det er sjeldent god stemning rundt spinalpunksjonen.

Siden 2013 har Sykehuset Østfold tilbudt lystgass til noen av barna som skal gjennom kortvarige prosedyrer som kan oppleves skremmende og smertefulle (se faktaboks). Hittil har nærmere 400 barn fått lystgass, og erfaringene er svært gode, sier sykepleier og prosjektleder Cathrine Iren Iversen.

Hun har jobbet som barnesykepleier i 22 år, og har selv flere ganger vært med på å måtte holde livredde barn fast slik at sprøyter kan settes eller blodprøver tas.

– Vi kan ikke akseptere at barn skal ha et slikt møte med sykehus. Vi vil ikke ha en slik hverdag, verken for pasientene eller de ansatte. Med lystgass har vi mulighet til å gi barna en bedre opplevelse, påpeker Iversen.

Metoden vurderes

I både Danmark og Sverige er bruk av lystgass på barn helt vanlig, men i Norge har man vært skeptiske. Dét er i endring. Nå prøves lystgass ut på flere andre norske sykehus, som Rikshospitalet, Ahus og Haukeland, og Folkehelseinstituttet har satt i gang en fullstendig metodevurdering. Lystgass ved prøvetaking av barn kan bli et nasjonalt tilbud.

Skeptikerne viser til risiko for bivirkninger av gassen for pasienter og ansatte, en risiko som absolutt er til stede, ifølge Iversen. Tall fra Sykehuset Østfold viser at rundt ti prosent av barna får bivirkninger som generell uvelhet, kvalme eller problemer med å puste i slik grad at prosedyren må avbrytes.

Derfor er det alltid én sykepleier til stede som har ansvar for å overvåke puls, pust og bevissthet hos barnet. I tillegg må nødvendig beredskap være på plass. Dessuten er sykehuset på Kalnes utstyrt med et moderne ventilasjonsanlegg slik at gassen ikke forsvinner ut i rommet. En annen innvending er at lystgass er miljøskadelig, men mengdene som brukes på Kalnes er ikke store.

Virker ikke på alle

Nazdar Sohailifar, fagbioingeniør innen medisinsk biokjemi, understreker at lystgass ikke er en vidunderkur. Noen barn har god effekt av det, andre ikke.

– Noen barn er så redde for å ta blodprøver at lystgassen ikke funker. På andre barn virker gassen godt, selv om de også har vært veldig engstelige. Der gassen har effekt ser vi stor forskjell før og etter, forteller fagbioingeniøren.

Hun mener det er veldig positivt at sykehuset tilbyr lystgass til barna, særlig fordi lystgass virker beroligende og angstdempende. Det gjør ikke vanlig smertelindring, som bedøvelseskremer.

– Kremen hjelper ikke hvis barna er redde. Den kan hindre smerte, men demper ikke redsel, påpeker Sohailifar.

Hun minner om at stress kan føre til at blodårer trekker seg sammen. En avslappet pasient har mer utvidede årer, og det blir enklere å ta prøver.

Ikke nok hvis det gjør veldig vondt

På undersøkelsesrommet har Chaed Rafah lagt seg ned på sengen. Fagbioingeniør Sohailifar skal ta blodprøver mens lystgassen er i bruk. Hos Rafah har lystgass akkurat den effekten man ønsker; hun er helt rolig, avslappet og i perlehumør.

Dersom pasientene skal gjennomføre mer smertefulle prosedyrer, er ikke lystgass nok, understreker sykepleier Iversen.

– Vår erfaring er at lystgass demper angst, men det er ikke nok hvis prosedyren er veldig vond. Da må vi gi annen smertelindring i tillegg, forteller hun.

Prøvetakingen er over. Rafah bytter ut lystgassen med vanlig oksygen. Det pleier å ta kun noen minutter før gassen mister sin effekt. Bioingeniøren trekker seg unna for at Rafah skal få le seg ferdig i fred.

– To forskjellige verdener

Før var det et mareritt når Ajdin Dedic (7) skulle få satt sprøyter. Nå får han lystgass, og opplevelsen er en helt annen.

Syv år gamle Ajdin Dedic ble syk første gang i 2013. Behandlingen krevde et stort antall sprøyter satt i lårmuskelen. Det bød på vanskeligheter siden Ajdin er livredd for sprøyter. Sykehusbesøkene var mange og ble vonde.

– Å se tre-fire voksne mennesker holde barnet ditt fast for å sette sprøyte – det var et mareritt, forteller mamma Amila Dedic.

I år fikk Ajdin tilbakefall. Behandlingen er den samme. 16 sprøyter med livreddende medisin må settes i låret. Men denne gangen får syvåringen lystgass.

– Med og uten lystgass er to forskjellige verdener. For vår sønn har lystgass vært et fantastisk hjelpemiddel, sier Amila Dedic.

Fantasifull ekspert

Første gang brukte sykepleierne god tid på å forklare hvordan både masken og gassen fungerte. Nå er Ajdin for ekspert å regne og ordner med masken selv. Moren forteller at Ajdin er en gutt med rik fantasi, og når han bruker lystgass ser han alt fra flyvende muffins til regnbuer og verdens lengste vannsklie.

– Nå vil han helst ikke gi fra seg masken, humrer Dedic.

Etter at han har fått sprøyten med medisin, får Ajdin vanlig oksygen for å drive ut lystgassen. Fire-fem minutter senere er han helt fin og spaserer glad og fornøyd ut av rommet.

– Vi har en helt annen opplevelse på sykehuset nå, understreker mamma Amila Dedic.