Mohn-pris til bioingeniørstudenter

- Dette var veldig kjekt! Vi var alle tre i gang med nye utfordringer i form av videre studier og jobb, så vi hadde egentlig glemt hele nominasjonen, forteller Sigrid Isdal.

Hun fikk prisen, som er på 25 000 kroner, sammen med Amalie Korsmo Hammeren og Kiruja Kandiah Ramachandran. Bacheloroppgaven de skrev sammen våren 2017, hadde tittelen «Etablering av molekylærpatologiske teknikker for karakterisering av kromosomalt rearrangement i leukemiceller og muskelprotein i vev fra levende/død».

Under arbeidet med oppgaven utviklet de tre studentene metoder som ble tatt i bruk i undervisningen av nye studenter høsten 2017. Oppgaven ble omskrevet til en fagartikkel som ble publisert i Bioingeniøren i fjor høst (nr. 9 2017).

Trond Mohn står bak

Det er næringslivslederen Trond Mohn som står bak prisen. Han opprettet den for 15 år siden og valgte da å oppkalle den etter faren sin, Frank Mohn.

Prisen blir delt ut for å «stimulere dyktige og kreative studenter til videre arbeid og eventuelt forskning», og kriteriene er at de skal ha vist «spesielt god innsikt og evne til kreativitet» og at de er «medvirkende i spørsmål som fremmer utdanningen i et helhetlig samfunnsperspektiv».

I begrunnelsen for å velge nettopp bioingeniørbacheloren, ble det blant annet lagt vekt på at den bidrar til nye analysemetoder i et laboratoriekurs ved høgskolen – og at arbeidet ble publisert i en artikkel i Bioingeniøren.

Spennende problemstilling

Etter å ha mottatt blomster, penger og ros, måtte de tre nybakte bioingeniørene kvittere med et timinutters foredrag om temaet for oppgaven – lett popularisert.

- Det gikk veldig fint, sier Isdal.

I likhet med en av de andre prisvinnerne, Amalie Korsmo Hammeren, er hun nå i gang med master i human ernæring ved Universitetet i Bergen. Den tredje, Kiruja Kandiah Ramachandran, jobber som bioingeniør ved Sykehuset Østfold.

- Dere valgte et ganske avansert tema for bacheloroppgaven deres. Hvorfor?

- Det var skolen som formulerte oppgaven, og tildelingen skjedde ved loddtrekking. Vi som trakk akkurat denne, følte oss veldig heldige. Problemstillingen var spennende og vi fikk gjøre mye konkret laboratoriearbeid, sier Isdal.

- Og så bestemte dere at dere skulle skrive artikkel?

- Vi ble oppfordret til det av lærerne, og vi startet friskt og laget et førsteutkast, men etter hvert ble veilederne trukket inn og det ble et samarbeidsprosjekt. Det var en fin erfaring og det var stilig å se den på trykk, sier Sigrid Isdal – og legger til:

- Vi må få si takk til Lise Bjørkhaug Gundersen og Aud Valle Hansen, veilederne våre. Både for hjelp med oppgaven og artikkelen, og for nominasjon til prisen. Vi er veldig takknemlige.

Les fagartikkelen: