Nå formes fremtidens bioingeniørutdanning

Bioingeniørutdanningene får nasjonale faglige retningslinjer. Målet er blant annet å redusere forskjeller mellom utdanningsstedene ved å beskrive detaljert hvilken kompetanse studentene skal oppnå. Samtidig skal det, ifølge departementet, gis stor institusjonell frihet til å velge ulike veier frem mot læringsmålene. Illustrasjonsfoto: Annette Larsen

Aktuelt

Nå formes fremtidens bioingeniørutdanning

Men kravene til praksis skaper debatt.

Publisert

Endret

De nye nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning er ute på høring, med frist over sommerferien.

I fjor høst ble det vedtatt felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og hver utdanning skal ha egne nasjonale faglige retningslinjer. På BFIs utdanningskonferanse i slutten av april var utkastet til nye retningslinjer et sentralt tema.

Bioingeniørutdanningene har vært styrt av en egen rammeplan.

- Den gamle rammeplanen sa mye om «input» - hvordan studiet skal legges opp. Men de nye retningslinjene legger vekt på «output», altså hvilken sluttkompetanse kandidatene skal ha når de går ut av studiet, sa foredragsholder Natalina Heia fra Kunnskapsdepartementet.

Ifølge departementet skal det i stor grad være opp til utdanningsinstitusjonene hvordan de oppnår at kandidatene får den sluttkompetansen de skal ha.

Læringsutbytter

Retningslinjene består av læringsutbyttebeskrivelser (LUB), fordelt på kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I tillegg kommer formålsbeskrivelse, krav til studiets oppbygging og krav til praksisstudiene.

En LUB kan for eksempel være at kandidatene «har kunnskap om korrekt blodprøvetaking av voksne, barn og nyfødte». Forslaget til retningslinjer inneholder 38 LUBer, som til sammen beskriver den kompetansen nyutdannede bioingeniører skal ha.

Urolige for praksis

Om krav til studiets oppbygning og praksis står det blant annet at «interne og eksterne praksisstudier skal utgjøre minimum 35 prosent av studiet. Minst ti prosent av studiet bør være eksterne praksisstudier.»

Det står også at omfanget av ekstern praksis vil være institusjonsavhengig. Eksterne praksisstudier bør inngå i alle tre studieår. Veileder skal fortrinnsvis være bioingeniør.

Kommentarene fra salen på utdanningskonferansen tyder på at flere er urolige for at ekstern praksis kan bli nedprioritert i en travel sykehushverdag, siden det ikke er et eksplisitt minimumskrav til omfanget. Både praksis og veiledning vil trolig bli et tema i høringsuttalelsene som kommer i løpet av de neste månedene.

Tidsplan

Barnevernspedagog-, bioingeniør-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sosionom-, sykepleier- og vernepleierutdanningene har nå fått sine retningslinjer på høring. I en senere pulje kommer retningslinjene for de øvrige helse- og sosialfagutdanningene.

Høringsfristen er 1. august. Frem til 20. august vil sekretariatet i RETHOS (Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) i Kunnskapsdepartementet jobbe med å systematisere innspillene. Til sammen er utkastene til retningslinjer for de åtte utdanningene sendt til over 800 høringsinstanser.

Programgruppene for retningslinjene til hver utdanning skal bearbeide høringsinnspillene i løpet av høsten, og lage nye utkast. Før utgangen av 2018 vedtar Kunnskapsdepartementet de nye retningslinjene for bioingeniørutdanning.

Retningslinjene skal implementeres fra høsten 2020, men de utdanningene som ønsker det kan begynne alt i 2019.

Forslaget til retningslinjer som er på høring finnes på www.regjeringen.no. Velg «tema», «utdanning», «høyere utdanning» og RETHOS.

Utdanningskonferansen 2018

BFI arrangerte sin årlige utdanningskonferanse i Oslo 25. – 26. april, med cirka 50 deltakere fra utdanningssteder, arbeidsplasser og organisasjoner. Presentasjonene fra konferansen er tilgjengelig her.

Les også:

Det må stå SKAL, ikke BØR

Ønsker ti studiepoeng for praksisveiledere

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Undervisning, Utdanning