Folk sender stadig færre brev, og Posten reduserer sitt tilbud. I 2016 ble postombæringen på lørdager avviklet og ved årsskiftet ble A-post og B-post slått sammen. Neste steg kan bli at posten kommer annenhver dag. Det vil i praksis si at det blir tre leveringsdager den ene uka og to den påfølgende.
Rekker ikke holdbarhetsfristen
Samferdselsdepartementet har nylig hatt et forslag om endringer i postloven på høring. Noklus er blant dem som er bekymret for konsekvensene. Organisasjonen, som skal bedre kvaliteten på medisinsk laboratorievirksomhet i Norge, sender hvert år ut 35 000 postforsendelser med kontroller til sine over 3000 deltakere.
- Kontrollmaterialet har begrenset holdbarhet. Postomleggingen har allerede ført til at en økende andel av forsendelsene kommer frem ved, eller etter, holdbarhetsdato, skriver Noklus-leder Sverre Sandberg i sin høringsuttalelse.
Hvis posten skal leveres ut bare annenhver dag, frykter han at mye kontrollmateriale vil komme så sent frem at det er verdiløst.
Det eneste som kan gjøre reduksjonen akseptabel, er at Posten i fremtiden garanterer mer forutsigbar kvalitet på sine tjenester, understreker Sandberg.
Han ønsker garanti for tilnærmet hundre prosent levering innen to dager - og ikke som i dag, hvor kun 85 prosent av innenlandsk brevpost skal være fremme på to dager.
Frykter høye kostnader
Kuttene i postgangen har de siste årene skapt mye trøbbel for forsendelse av prøver fra primærhelsetjenesten til sykehuslaboratoriene. I fjor høst forhandlet Sykehusinnkjøp frem en transportavtale hvor prøver til laboratoriene kan sendes som «Bedriftspakke ekspress over natten».
- Vi er kjent med avtalen om frakt av prøver fra legekontor til sykehus. Men våre forsendelser går motsatt vei, fra Noklus hovedkontor og ut til deltakere blant annet på legekontor. «Bedriftspakke over natten» er praktisk uhåndterlig for oss når kontroller skal produseres, pakkes og sendes til flere tusen mottakere i løpet av en arbeidsdag, og kostnadene vil øke med 7 – 800 prosent i forhold til ordinære brevforsendelser, skriver Sandberg.
Han minner om at kostnadene vil belastes deltakerne i Noklus kvalitetsforbedringsprogrammer – sykehjem og hjemmetjenester - som kan komme til å melde seg ut hvis det blir for dyrt. Det vil gå ut over kvaliteten på laboratorietjenestene, og dermed også pasientene.
I forbindelse med høringsrunden om nye endringer i postloven, har det kommer flere klager fra helsepersonell. Flere ønsker A-post tilbake.
Til Dagsavisen sier Rolf Pettersen, leder for Nyfødtscreeningen, at endringene i postgangen skaper forsinkelser for de livsviktige screeningprøvene. Han mener A-post burde vært beholdt og sier at det nye frakttilbudet «bedriftspakke ekspress over natten» er «dyrt, omstendelig og fungerer ikke optimalt».
Blandede erfaringer, men bedre enn fryktet
Solveig Winther, avdelingssjef for medisinsk biokjemi ved St. Olavs hospital, har opplevd både fordeler og ulemper med den nye ordningen:
- Generelt har overgangen til ny avtale med Posten/Bring gått bedre enn fryktet, skriver hun i en e-post til Bioingeniøren.
Avtalen ble inngått sent i 2017 og var gjeldende fra 1. januar 2018. Samtidige endringer hos Posten/Bring har medført utfordringer som ikke var forventet, opplyser Winther.
Hun er enig i at den nye ordningen er tungvint og dyrere enn A-post, men A-post er fjernet og er ikke lenger et alternativ.
- Det har vært for mange avvik i forhold til avtalen, det er begge avtaleparter enige om. Posten/Bring jobber kontinuerlig med å bedre situasjonen for å sikre pasientbehandling og pasientsikkerheten. En av endringene fra ordinær A-post er at vi nå har mulighet til å spore forsendelsene, og dette betyr at vi enklere kan oppdage avvikene. Det var ikke slik at løsningen med A-post var uten avvik, og vi opplever et tettere samarbeid med Posten/Bring etter at avtalen trådte i kraft, skriver hun.
Problemer i distriktene
Sykehusinnkjøp, som fremforhandlet den nye leveringsavtalen på vegne av helseforetakene, skriver i en e-post til Bioingeniøren at «det har vært en utfordring at en mindre andel av forsendelsene ikke har kommet frem innen de satte tidsfristene. Hovedsakelig har dette vært en utfordring i enkelte helseforetak på Vestlandet og i Nord-Norge.»
Dette skal særlig ha vært et problem i januar, da det var mye uvær som skapte transportproblemer.
- Vi ser samtidig en klar bedring de siste to månedene, når avtalen er blitt mer innarbeidet. Derfor forventer vi at andelen forsendelser som ikke kommer frem i tide vil gå ytterligere nedover. Dette har vært en stor og krevende omlegging for sykehusene, og det var derfor forventet enkelte innkjøringsproblemer, skriver Sykehusinnkjøp.
