Ønsker ti studiepoeng for praksisveiledere

Illustrasjonsfoto: Annette Larsen

Aktuelt

Ønsker ti studiepoeng for praksisveiledere

Men veilederutdanningen er ikke et krav.

Publisert

Endret

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedtatt «Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene». Ifølge dem bør praksisveiledere ha ti studiepoeng i veiledning på masternivå. Retningslinjene inneholder konkrete forventninger til veilederes ferdigheter innen praktisk veiledning, samt kunnskap om teori og evne til refleksjon rundt eget veiledningsarbeid.

Kompetansekrav til hovedveileder

Med praksisveileder mener UHR den fagpersonen som har det daglige ansvaret for veiledningen. Rådet presiserer at det først og fremst er denne personen som må ha kompetansen de veiledende retningslinjene legger opp til.

- Studentene kan få råd og veiledning av mange profesjonsutøvere underveis i praksisstudiene, men planlagt og veiledet praksis må skje ut fra en tydelig ansvarsplassering, mener rådet.

Frykter kostnader og krav

Det er per i dag ikke noe krav om formell veilederutdanning.

- Arbeidsgruppen bak de veiledende retningslinjene foreslo forskriftsfesting av et slikt krav. Det ble ikke fulgt opp av politiske myndigheter, forklarer seniorrådgiver Trine Grønn i UHR.

Hun peker på flere årsaker. Blant annet synes arbeidsgiverne det er urealistisk å kreve ti studiepoeng. De mener det blir for dyrt. Og i universitets- og høgskolesektoren frykter man at innføring av formelle krav vil føre til tap av praksisplasser.

- Men det vi har fått, er en anbefaling om formell veiledningskompetanse i «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger», forteller Grønn.

I forskriften, som ble vedtatt i fjor, kom også krav om samarbeidsavtaler mellom utdanningene og praksisstedene:

«Avtalene skal regulere ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, og kan også regulere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeid.»

- Dette gir partene styringssignaler de ikke kan overse, mener Grønn.

Hun tror at de veiledende retningslinjene fra UHR kan bli til nytte for partene når de skal diskutere og definere kompetansekrav og utdanningskrav i avtalene om praksisstudier.

Du finner de veiledende retningslinjene på UHRs nettside: www.uhr.no/temasider

Les også:

Nå formes fremtidens bioingeniørutdanning

Det må stå SKAL, ikke BØR

Stikkord:

Bioingeniørstudent, Praksis, Utdanning