Sammen skal de gjøre bioingeniørutdanningene bedre

- Målet vårt er å finne beste praksis for bioingeniørutdanning. Vi skal sammenligne oss med hverandre og lære av hverandre – slik at vi kan gjøre mer av det som fungerer best, forteller Elisabeth Ersvær ved bioingeniørutdanningen i Bergen.

Sammen med Gry Sjøholt leder hun prosjektet «Education for Medical Laboratories» (EduMedLab). Forskergruppen deres er i startfasen av det som skal bli en detaljert kartlegging av norsk bioingeniørutdanning.

Fagplaner, emner, organisering og ledelse – alt skal under lupen, og de skal ut på utdanningene for å observere og intervjue. Hensikten er ikke bare å samle kunnskap, den skal også brukes til konkret kvalitetsforbedring.

Å drive kvalitetsforbedring av utdanningene er ikke noe nytt. Men lite av det som er blitt utført av kartleggingsarbeid, samt tiltak og resultater, er publisert eller offentlig tilgjengelig.

Samsvar mellom teori og praksis?

Et eget delprosjekt tar for seg praksisdelen av bioingeniørstudiet.

- Vi skal kartlegge hvordan ekstern praksis gjennomføres ved de ulike utdanningene ved å sende ut spørreskjema, forteller Ersvær.

Spørreundersøkelsen blir trolig gjennomført ved alle utdanningsstedene i 2019. Forskerne vil undersøke hvor godt forberedt studentene er på praksis og hvilket læringsutbytte de får. De vil også finne ut om studentene opplever samsvar mellom teorien de tilegner seg på skolebenken og den virkeligheten de møter ute på arbeidsplassene.

Veilederne og lærerne vil også bli spurt. Undersøkelsen skal gjentas flere ganger i årene etter 2019, for å måle effekten av endringer som gjøres i praksisstudiene.

Ved bioingeniørutdanningen i Bergen er det dessuten planer om et delprosjekt om e-læring. Effekten kan bli målt ved å undervise annethvert år med og uten bruk av e-læring i undervisningen. Det er også planer om å la datafagmiljøet ved Høgskulen på Vestlandet utvikle et spill der studentene skal styre en bioingeniør gjennom alle arbeidsprosessene fra mottatt rekvisisjon til levert analysesvar.

Søker masterstudent

EduMedLab skal gå over fire år - forutsatt ekstern finansiering. Så langt har ikke prosjektet kommet gjennom nåløyet for å få støtte fra forskningsrådet.

- Hvis vi ikke får støtte, betyr det bare at vi må bruke lengre tid på å gjennomføre det, sier Ersvær.

Hun håper nå å komme i kontakt med en masterstudent som kan tenke seg å skrive oppgave som en del av prosjektet.

- For eksempel vil studenter innen bioingeniørfag, pedagogikk eller kunnskapsbasert praksis trolig kunne finne et oppgavetema hos oss, sier hun.

Ersvær skulle også gjerne hatt med studenter og praksisveiledere i EduMedLab sin nasjonale arbeidsgruppe. Der sitter det per i dag bare representanter for utdanningene.

- Uten finansiering kan vi dessverre ikke tilby å betale reise og opphold når gruppen samles, sier hun.

Men hun mener det ville vært bra for både prosjektet og arbeidsplassene hvis noen sykehus er villige til å la sine ansatte delta.