Med #inteunder28k som «kamprop» i sosiale medier viser avgangsstudentene sin misnøye med lønnsnivået for biomedisinske analytikere, som yrkesgruppen heter i Sverige.
Startlønnen er lav og lønnsutviklingen ikke-eksisterende, står det i ett av innleggene på 28k-kampanjens facebookside. Studentene sier at de nå vil ha lønn som fortjent. Kravet er en månedslønn på 28 000 svenske kroner når de går ut i sin første jobb.
Med sosiale medier som våpen
Kampanjen ble dratt i gang av Vanessa Hallström og Carla Vestin, som er avgangsstudenter ved Karolinska Institutet i Stockholm. Inspirert av en lignende aksjon for høyere sykepleierlønn, tok de kontakt med studenter på andre høgskoler og startet facebooksiden «Inte under 28K - Nationell lönekampanj för biomedicinska analytiker».
Facebook og Instagram er aksjonens fremste våpen. I tillegg har både de to initiativtakerne og andre ambassadører for kampanjen blitt intervjuet av tradisjonelle medier.
På bioingeniørdagen, 15. april, hadde studentene en markering på Sergels torg i Stockholm.
- Vi bød på kaffe og pratet med forbipasserende. Yrket vårt er ukjent for mange svensker, så det er veldig viktig at vi får fortalt hva vi gjør og hvorfor vi fortjener høyere lønn, sier Hallström.
Kampen skal fortsette
Hun forteller at startlønnen for biomedisinske analytikere i Stockholms-området er mellom 24 500 og 25 500 svenske kroner.
- Det er alt for lavt, med tanke på den kompetansen vi har etter tre års høgskolestudier, mener hun.
- Vil studentene følge opp aksjonen og si nei til jobb hvis lønna er under 28 000?
- Det er vanskelig å få med alle, for vi er i ulike livssituasjoner. Selv bor jeg hjemme, men det er mange studenter som har stiftet familie og har barn de skal forsørge. Selvsagt skal ikke de være nødt til å takke nei til jobbtilbud, mener Hallström.
Men jo flere som ser seg råd til å sette hardt mot hardt og kreve 28 000 kroner, jo større sjanse for at arbeidsgivere gir etter og hever lønningene, tror hun.
- Har dere eksempler på at aksjonen har gitt resultater?
- Alle vi kjenner har fått startlønn på over 26 000, og det innebærer en økning. I privat sektor har noen fått 28 – 29 000 kroner. Vi føler at vi har sørget for å bli hørt, og avgangskullet 2019 planlegger å fortsette kampen for 28 000 kroner som startlønn i hele Sverige, sier Hallström.
Tjener mye dårligere enn ingeniører og teknikere
Biomedisinske analytikere er organisert i Vårdförbundet, sammen med sykepleiere, radiografer og jordmødre. Fagorganisasjonen har lagd en rapport om lønnssituasjonen for sine 114 000 medlemmer. Den viser at biomedisinske analytikere kommer dårligere ut enn grupper med sammenlignbar høyere utdanning.
Rapporten er fra 2016, men utfordringene er fortsatt de samme, bekrefter Anne Berndt. Hun er biomedisinsk analytiker og rådgiver i Vårdförbundet.
- Biomedisinske analytikere har en sammenpresset lønnsstruktur, sier hun.
Det innebærer relativt liten forskjell på de lavest lønte og de høyest lønte innenfor yrkesgruppen, og lav lønnsutvikling gjennom karrieren.
De biomedisinske analytikerne i undersøkelsen har en gjennomsnittlig månedslønn på 29 000 kroner. Ingeniører og teknikere har til sammenligning nesten 36 000.
Ser man på såkalt livslønn, ligger den på 13,9 millioner for biomedisinske analytikere. Leger har til sammenligning en livslønn på 28 millioner, mens undersköterskor (helsefagarbeidere) har en livslønn på 11 millioner.
Mangel gir ikke nødvendigvis lønnsøkning
Ifølge Vårdförbundet er det mangel på biomedisinske analytikere i Sverige.
- Opptil 40 prosent av studentene fullfører ikke utdannelsen. Det er også stor pensjonsavgang, forteller Berndt.
I en slik situasjon skulle man tror at etterspørselen etter biomedisinske analytikere steg, med høyere lønn som konsekvens. Men ifølge Berndt er det ikke så enkelt. Noen arbeidsgivere erstatter biomedisinske analytikere med andre yrkesgrupper.
- Det dreier seg om ulike typer biologer. Men disse yrkesgruppene har ikke autorisasjon. De er ikke hva helsevesenet trenger, mener Berndt.
