Sørby er studentrepresentant i BFIs rådgivende utvalg for utdanning (RUFUT) og skrev nylig et debattinnlegg om temaet i avisa Dagens Medisin. Hun er bioingeniørstudent ved Universitetet i Tromsø og tar vakter på sykehuset ved siden av studiene.
Trenger rutine
Mens leger og sykepleiere har tydelige og velkjente rutiner for debrifing, har Sørby inntrykk av dette er mer uklart når det gjelder bioingeniører.
- Når jeg spør bioingeniører fra ulike sykehus, sier de gjerne at de må vel snakke med lederen sin da, hvis det er noe. Noen forteller om kollegastøtteordninger. Men ledere er bare på jobb på dagtid og studenter og vikarer er ikke nødvendigvis en del av de uformelle nettverkene mellom kolleger, sier Sørby.
Hun mener alle sykehuslaboratorier trenger en klar, formalisert rutine for debrifing som alle på laboratoriet kjenner til.
"Bare” en blodprøve
- Vi har kun kortvarig pasientkontakt, men kan likevel ha traumatiske opplevelser knyttet til både pasienten og pårørende. Selv har jeg for eksempel blitt slått under prøvetakingen, forteller Sørby.
I slike situasjoner trenger man noen å snakke med. Men bioingeniøren, som “bare” tar blodprøver, har lett for å bli glemt, mener hun.
Les innlegget her:
Bioingeniørene trenger skikkelige rutiner for debrifing etter utfordrende hendelser på jobb
