Advarer mot tidligvakter etter kveldsjobbing

Føler du deg slik morgenen etter en kveldsvakt? Kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt er vanlig på norske laboratorier. Det kan være minst like belastende som nattarbeid. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Aktuelt

Advarer mot tidligvakter etter kveldsjobbing

Kveldsvakt etterfulgt av morgenvakt er vanlig på norske laboratorier. Men slike «quick returns»-vakter er minst like belastende som nattarbeid, advarer søvnforsker.

Publisert

Endret

Tidligere i år var Bioingeniøren på besøk på Kongsberg sykehus for å snakke om søvn og skiftarbeid. Bioingeniørene i Kongsberg går tredelt turnus hvor kveldsvakter (slutt klokken 22) etterfølges av dagvakter (start klokken 07). De er ikke alene. Turnuser med såkalte «quick returns», det vil si vakter med mindre enn 11 timers mellomrom, er vanlig i norsk helsevesen. Det til tross for at skiftordningen frarådes internasjonalt og av alle søvneksperter.

− Å gå direkte fra kvelds- til morgenvakt er minst like belastende som å jobbe natt, fastslår lege og søvnforsker Bjørn Bjorvatn. Han har nylig gitt ut boka Skiftarbeid og søvn.

Bioingeniørene i Kongsberg, for eksempel, har ni timer arbeidsfri mellom kvelds- og dagvakt. På de ni timene skal bioingeniørene rekke å reise til og fra jobb, spise og ta kvelds- og morgenstell. Og sove, selvfølgelig. Et voksent menneske trenger vanligvis mellom syv og ni timer søvn for å kunne møte uthvilt på jobb. Det er umulig å få nok søvn når man går «quick returns»-vakter. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fant at sykepleiere som gikk slike sen-tidlig-vakter i snitt bare fikk 5,6 timers søvn mellom vaktene. Til sammenligning fikk de 6,1 timers søvn etter en nattevakt.

Lege og søvnforsker Bjørn Bjorvatn har funnet ut at "quick return" fører til økt sykefravær.

Søvnmangel øker risiko

Forskning levner ingen tvil om at søvnmangel har negative konsekvenser for fysisk og psykisk helse og øker risikoen for å gjøre feil. I en undersøkelse hvor søvnforsker Bjorvatn og hans kollegaer sammenlignet ulike typer skiftordninger, var resultatene at «quick returns» ga like mye søvnighet som å jobbe to netter på rad. En annen studie viser at jo flere «quick returns», jo større risiko for utmattelse ett år senere. Forskning viser også at sen-tidlig-vakter er forbundet med høyere sykefravær.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstakere skal ha minimum 11 timers sammenhengende arbeidsfri i løpet av en 24-timers periode. Men loven åpner for at arbeidsgiver og tillitsvalgte kan inngå avtaler om forkortet arbeidsfri ned til åtte timer dersom det er nødvendig for «hensiktsmessig avvikling av tjenesten», forklarer Jens Erik Romslo. Han er leder for Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet. Behovet for å sikre bemanning på laboratorier og sykehus er ofte god nok grunn til å kunne få unntak fra lovens bestemmelser om arbeidstid.

Jens Erik Romslo, Arbeidstilsynet.

Bør kun brukes unntaksvis

Men at «quick returns» er lovlige, betyr ikke at de er lure.

− Vår anbefaling er at sen-tidlig-vakter bør benyttes unntaksvis og med tilstrekkelig spredning, understreker Romslo.

Arbeidstilsynet anbefaler at vakter med kort hviletid mellom bare brukes på arbeidsplasser hvor denne skiftordningen er ønsket av de ansatte, hvor vaktene er lite anstrengende med relativt lavt tempo og hvor ansatte har betydelig grad av egenkontroll. Det vil for eksempel si at man selv kan bestemme når arbeidsoppgaver skal utføres og når man kan ta pause. Altså en arbeidsdag langt unna hverdagen på de fleste laboratorier.

− Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere om det er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig å ha slike vakter, fremholder Romslo.

Normalt er det ansattes eget ansvar å sørge for at de får nok søvn til å kunne skikke arbeidet sitt. Ved «quick returns» må arbeidsgiver vurdere risikoen knyttet til å ha ansatte med uunngåelig søvnunderskudd på jobb. Er risikoen økt for enten uhell eller uhelse, plikter arbeidsgiver å iverksette tiltak. Det kan for eksempel være å sørge for at tidlig-vakten har lavere arbeidsbelastning og/eller færre kritiske oppgaver eller å la den ansatte ta litt flere pauser enn vanlig.

Kilde: Bjørn Bjorvatn Skiftarbeid og søvn, Fagbokforlaget, 2019

Bioingeniøren har snakket med tre laboratorieledere om hvordan de vurderer bruk av sen-tidlig-vakter.

Inger Lise Jansen, enhetsleder prøvetaking, Oslo universitetssykehus Ullevål

− Vi bruker ønsketurnus, hvor de ansatte som går i turnus velger vakter selv. Kveldsvaktene slutter klokken 23, og dagvaktene begynner klokken 07.30. De ansatte blir aldri pålagt å jobbe kveldsvakt med etterfulgt dag i fastsatt turnus, da det er kjent at en slik skiftordning er svært belastende.

− Derimot er det noen ansatte, og bare de som bor nær jobb, som selv ønsker å jobbe sen-tidlig-vakter. De kjenner på kroppen at de takler å arbeide med lite hvile mellom vakter.

Inger Lise Jansen

− De som har ansvar for turnusen følger med og gjør fortløpende vurderinger sammen med den ansatte om vaktordningen fungerer. Ser vi for eksempel at en ansatt som jobber sen-tidlig får økt sykefravær eller ikke fungerer optimalt, går vi i dialog med den det gjelder.

Siv Kristin Sollien, stedfortredende enhetsleder ved Sentrallaboratoriet, Nordlandssykehuset Bodø

− Vi har fem kveldsvakter på jobb i ukedagene; fire på mandag kveld. Én jobber til klokken 21, og har som regel alltid dagvakt dagen etter. En annen slutter klokken 22 og går på ny vakt klokken 07.30 neste dag. Resten har enten fri eller en ny kveldsvakt påfølgende dag. De fleste synes det går greit å jobbe sen-tidlig-vakt en gang innimellom, men vi har et par stykker som ikke liker det. Da forsøker vi å tilpasse så godt vi kan.

Siv Kristin Sollien
Siv Kristin Sollien

− Vi legger aldri inn dagvakter for de som jobber kveldsvakter som varer lengre enn til klokken 22, fordi det da er vanskelig å få nok hvile.

− Det er mange ulike meninger om hvordan turnusen burde være. Folk har forskjellige preferanser. For eksempel, per i dag er turnusen slik at de fleste jobber tre kveldsvakter på rad når de jobber helg. Noen ville nok foretrekke å jobbe sen-tidlig-vakter for å kunne ha en kveld fri i helgene.

Marie Roald, seksjonsleiar medisinsk biokjemi, Ålesund sjukehus

− Vi vet godt at det ikke er anbefalt å jobbe kveldsvakt, så dagvakt. Men jeg ser ikke helt hvordan vi skulle få turnusen til å gå opp uten at noen jobber sen-tidlig-vakter.

− Vi har en turnusgruppe som har laget et skjelett hvor kvelds-, natt- og helgevakter er satt inn. Dagvaktene velger de ansatte selv. To ganger i året, før turnusen ferdigstilles, har vi byttemøter hvor man «kjøper» og «selger» vakter. Det er mange ulike ønsker. Noen vil ha færre nattevakter, andre flere. Noen ønsker å jobbe mer intensivt for å kunne ha flere dager sammenhengende fri. Det er veldig individuelt hva slags skiftfordeling man trives med.

Marie Roald
Marie Roald

− Vi har to dagvakter. Én fra 07.15 til 14.45, og én fra 08.00 til 15.30. Nesten alle vil ha tidligvakten, også de som har jobbet kveld dagen før. Vaktene som begynner klokken 08.00 er ikke så populære, men det skyldes nok mest at det da er kø og vanskelig å finne parkering.

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø