De små grå tåler tidens tann

Teknologiske fremskritt, kunnskapsutvikling og omstillingsevne er ord i tiden. Hverdagen på laboratoriet er i konstant forandring. Moderne metoder krever nye ferdigheter. Bedre maskiner gir økt innsikt og flere muligheter. En bioingeniør i dag må kunne helt andre ting enn før. Det man lærte for tjue, tretti eller førti år siden er kanskje ikke lenger verken sant eller relevant.

Kunnskap går rett og slett ut på dato. Frykten er at arbeidstakere gjør det samme.

Derfor er ‘livslang læring’ et gjennomgangstema i stortingsmeldinger, forskningsrapporter og policydokumenter. Når arbeidslivet er i stadig endring, trengs ansatte som kan tilegne seg ny kunnskap og arbeide på alternative måter. Læring må skje gjennom hele livet.

Men hvor lett er det å lære i voksen alder? Er det ikke slik at det går litt treigere i toppen med åra? Hjernen eldes, som alt annet, og vi har da hørt og lest og erfart at økende alder gjør at man reagerer senere, husker dårligere og resonnerer saktere. Blir man ikke på et tidspunkt for gammel til å lære noe nytt?

− Absolutt ikke, sier forfatter og foredragsholder Anne Lene Johnsen.

Gamle hunder, nye triks

Hun har gitt ut flere bøker om hjernen og læring, blant annet Hvordan fatte matte, og driver kurs og veiledning om læring og hjernefunksjon gjennom Hjernefabrikken. Johnsens hovedbudskap er at gamle hunder definitivt kan lære seg nye triks.

− Hjernen utvikler seg hele tiden. Forutsatt at vi er normalt friske og sunne, blir vi aldri for gamle til å lære. Men vi blir ofte litt latere. Da er det lett å bruke alder som unnskyldning, mener hun.

Kristine Beate Walhovd er psykolog og professor i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo. Gjennom forskningsprosjektet Lifebrain følger Walhovds forskergruppe tusen mennesker i alderen 0 til 100 år, og undersøker endringer i hjernen og kognisjon gjennom livsløpet.

Hennes dom når hun blir spurt om hvilken innflytelse alder har på hjerne og kognisjon: «Spørsmålet er feil.»

Walhovd understreker at alder klart henger sammen med hvor godt folk husker, og at i snitt vil en 70-åring huske dårligere enn en på 20. Men det er enorme individuelle variasjoner, som ikke har med alder i seg selv å gjøre. Og forskjellene mellom folk øker med alderen.

− Alder er bare hvor mange ganger vi har vært rundt sola. Men hvor gamle vi er, kan være en indikasjon på hvor mye positive og negative innflytelser vi har vært utsatt for på vår vei, sier Walhovd.

Hell og uhell

Noen er heldige. De er født med gode gener, spiser sunt, mosjonerer masse, studerer i årevis, har tankeintensivt arbeid og unngår sykdom, stress og skader. De har større sjanser for en kognitiv frisk alderdom.

Andre stiller med mindre heldige genetiske kort, har dårligere ernæring, er lite aktive fysisk og mentalt, eksponeres for miljøgifter eller opplever alvorlig sykdom eller skade. Alt er negative innflytelser som øker risikoen for svekket kognisjon.

− Det er totalen av utgangspunktet vårt og vår aktivitet gjennom hele livet som teller for hvor god kognisjon vi har i høy alder, forklarer hjerneforskeren.

Kognisjon innebærer mange forskjellige prosesser, som påvirkes av alder på ulik måte. Noe svekkes og noe bedres. Kunnskap om verden og evnen til verbal resonnering, for eksempel, øker med alderen. Eldre voksne er gjerne bedre til å bruke verbal informasjon til å trekke logiske slutninger og svare på spørsmål.

− Hvis jeg ønsker en god forklaring på hva et ord betyr, ville jeg ha spurt en 70-åring. Men for noen oppgaver som krever hurtig oppmerksomhet, ville jeg stolt mer på en 20-åring, sier professor Walhovd.

Hjernen er plastisk

Den menneskelige hjerne veier omkring 1,5 kilo og inneholder rundt 86 milliarder nerveceller i stadig endring. Nervecellen er formet som et lite tre med mange grener (nervecelleutløpere kalt aksoner). Forgreiningene gjør at hver enkelt nervecelle kan inngå i komplekse nettverk med millioner av andre nerveceller. På tuppen av aksonet sitter synapsen, og det er her informasjon overføres fra en nervecelle til en annen. Hver nervecelle har mellom 10 000 og 150 000 synapser, med svært ulik effektivitet. Synapser som brukes flittig, overfører informasjon i høyt tempo. De som brukes sjelden, jobber saktere. Synapser oppstår og forsvinner gjennom hele livet.

Når man lærer noe nytt, dannes nye synapser. Jo flere synapser en nervecelle har, jo flere nervecellenettverk kan den delta i og jo mer informasjon kan den motta. Hjernen er plastisk. Den kan forandre seg som et resultat av erfaring, trening og kunnskap.

Prosesseringshastigheten, det vil si hvor fort vi klarer å motta og bearbeide informasjon og hvor mye vi klarer å forholde oss til samtidig, er på topp i 20-årene. Deretter dabber farten av. Det er fordi med økende alder blir synapsene mindre effektive. De verken fanger opp eller sender ut signaler like raskt som før. I tillegg er det slik at når vi blir riktig gamle, avgår hel del nerveceller ved døden. Det er faktisk slik at den grå substansen i hjernen, hvor nervecellene ligger, krymper når vi entrer sluttfasen av livet.

Kompenserer med erfaring

Hva så hvis man vil lære seg et nytt fag etter fylte 50 år; er det mulig?

− Ja, bekrefter professor Walhovd, før hun nyanserer: – Du vil ikke lære like fort og godt som du gjorde da du var 25, men det er alltid mulig å lære nye ting.

Hun påpeker at innen man runder 50, har man ofte mye erfaringer fra studier og arbeid. Man vet hva som er viktig å lære og hvordan man lærer best. I tillegg har man mye eksisterende kunnskap å hekte ny læring på. Det kan til dels veie opp for at de nevrale forutsetningene tross alt er dårligere i 50-årsalderen enn da man var 20.

To som definitivt har mye eksisterende kunnskap å bygge på, er bioingeniørene Kaja Marienborg og Hanne Lunde. Til daglig arbeider Marienborg ved mikrobiologisk avdeling ved sykehuset i Vestfold, Tønsberg, mens Lunde er fagansvarlig bioingeniør innen hematologi på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Ved siden av jobb er de to deltidsstudenter på masterprogrammet i biomedisin ved Oslo Met. Som pluss/minus førtiåringer, er de blant de eldste på kullet. Det lever de svært godt med.

− Da jeg var bachelorstudent, slet jeg med voldsomme eksamensnerver. Jeg er mye roligere nå. En eksamen er ikke liv eller død, sier Marienborg.

Hun bestemte seg for å ta mastergrad fordi hun hadde vært noen år borte fra bioingeniøryrket.

− Da jeg kom tilbake til laboratoriet, følte jeg meg helt utdatert, forteller Marienborg.

Motiverte studenter

Lunde har jobbet på samme avdeling på samme sykehus siden hun var ferdig utdannet bioingeniør i 2003. Nå var hun klar for nye utfordringer.

− Jeg har en helt annen motivasjon for studiet nå. I tillegg vet jeg bedre hva som må til for at jeg skal lære. Det er ikke slik at jeg leser noe og så sitter det. Jeg må gjøre oppgaver og tegne, forteller hun.

Marienborg fremhever at hun synes språket i lærebøker og på forelesninger er blitt enklere.

− Kanskje jeg har fått bedre ordforråd? I tillegg opplever jeg at jeg forstår mer av hvordan ting henger sammen og hva som er relevant for laboratoriet, sier hun.

Ingenting av dette overrasker læringsentusiasten Anne Lene Johnsen. Hun viser til at 40-, 50- og 60-åringer gjør det bedre på noen typer mentale tester enn folk som er langt yngre. De eldre er flinkere til å se sammenhenger og koblinger, de er bedre problemløsere og, ikke minst, de beholder roen. Når man er stressa, reduseres blant annet evnen til å tenke analytisk og konsentrert.

− Det går litt saktere etter hvert som vi blir eldre, ment til gjengjeld sitter ting godt når vi først har lært det. Jo mer læring vi utsetter oss for, jo lettere blir det å lære, understreker hun.

Anne Lene Johnsen og professor Kristine Beate Walhovd er helt samstemte i hva man bør gjøre for å sikre at hjernen fungerer godt hele livet: Søk utfordringer. Lær noe nytt. Lev sunt.

Begynte på bachelor som 51-åring

Bente Næss Vestrheim jobbet som lærer i mer enn 20 år. Da hun fylte 51, ble hun bioingeniørstudent.

− Det er aldri for sent å gjøre noe annet. Kanskje det heller er på høy tid? undrer Bente Næss Vestrheim.

Hun har nylig fylt 55 år, og rukket å få litt over et halvt års arbeidserfaring som bioingeniør. Som 51-åring sa hun opp lærerjobben, flyttet fra Hardanger til Oslo, tok opp studielån og ble bioingeniørstudent på fulltid. På Oslo Met gikk hun sammen med folk som kom rett fra videregående.

− Jeg ble ikke med på fadderuka, for å si det sånn, ler hun.

Men ikke alle medstudentene var 19 år, mange var eldre. Dessuten har Vestrheim jobbet lenge på ungdomsskole, og trives godt med folk som er mye yngre enn seg. Hun opplevde ikke alderen som noe problem, snarere en fordel.

− Som voksen kjenner jeg meg selv godt. Jeg vet hva jeg er interessert i, hva jeg mestrer og hvordan jeg lærer, påpeker Vestrheim.

Livet var på plass

Hun mener det var en styrke å ha livet «på plass» slik at hun kunne konsentrere seg fullt og helt om faget. Å tilegne seg nytt fagstoff var uproblematisk – og dypt tilfredsstillende.

− Den følelsen man får når man har skjønt noe man ikke forsto tidligere … Den kognitive tilfredstillelsen gir bensin til videre læring, mener hun.

Det hendte at Vestrheim betraktet sine unge medstudenter med forundring. For eksempel når de skrev side opp og side ned med notater på PC. Hva skulle de med det? For 55-åringen er datamaskinen ikke et godt læringsverktøy.

− Jeg lærer gjennom å tegne og skrive, ved å bruke hånden, forteller Vestrheim.

Ser det vesentlige

Når man noterer for hånd, har man heller ikke tid til å skrive ned alt, og må skille mellom hva som er viktig og ikke. Dét var en av de store forskjellene mellom 20-åringene og 50-åringen, mener bioingeniøren.

− Mange av de unge var så opphengt i detaljene. De skulle kunne alt. Jeg var nok mer opptatt av å forstå sammenhenger, og kjente trygghet til å si: Dette er ikke viktig, sier Vestrheim.

I dag arbeider den nyutdannede bioingeniøren i Vaxxinova i Bergen. Det er et firma som blant annet analyserer prøver fra fiskeoppdrettsnæringen. Vestrheim trives godt i sitt nye yrke, og oppfordrer alle som vurderer å lære seg noe nytt til å ta spranget.

− Bare gjør det! Ikke tenk for mye. Jeg elsket å være student. Uansett hva man lærer, gir det nye perspektiver og gjør noe med deg som person, fastslår hun.