Det tror i hvert fall Karl-Arne Johannessen, forsker ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus (OUS).
Intervensjonssenteret er en klinisk forsknings- og utviklingsavdeling som skal gå foran i utprøvingen av ny teknologi og nye metoder. Senterets droneprosjekt er nå inne i sitt tredje år og begynner å bli klart til å bokstavelig talt ta av. Planen er å begynne med testflyvninger på et militært øvingsområde i løpet av våren.
- Testene må skje på et trygt sted, vi kan ikke gjøre det i luftrommet over Oslo, understreker Johannessen.
Men det er blant annet over Oslo han ser for seg at dronene kan summe mellom sykehusene i fremtiden. Og kanskje mellom Lillehammer og Tynset, Førde og Bergen – eller andre steder. Både Sykehuset Innlandet og sykehusene på Vestlandet er interessert i droneprosjektet, ifølge Johannessen.
«Hæ? Droner?»
Hvordan reagerer helsepersonell når han presenterer disse vyene? Noen synes det er spennende, andre mener prosjektet er i luftigste laget.
- Hæ? Droner? er en reaksjon jeg har fått fra noen klinikere, ja, sier Johannessen.
Til de som tviler vil han minne om at det på verdensbasis pågår en voldsom utvikling innenfor droneteknologi. Han er overbevist om at droner vil få mange bruksområder, og at transport til og fra sykehuslaboratorier kan være ett av dem.
Har fått støtte og samarbeidspartnere
Det er ikke bare blodprøver Johannessen mener kan ta luftveien. Man kan også se for seg hurtig dronefrakt av blodposer til transfusjoner, organer til transplantasjoner og radiofarmaka til PET-undersøkelser.
- Men er det trygt å sende sensitive prøver, livsviktig biologisk materiale og radioaktive stoffer med ubemannet dronetransport?
- Det vil bli det, mener Johannessen.
Han mener at dronene som passer for det norske helsevesenets bruk ikke finnes på markedet i dag, men han er sikker på at de vil bli utviklet. Og han mener Norge er perfekt for å prøve ut droner som må ha høy driftssikkerhet under alle slags forhold.
- Her svinger temperaturen fra minus 30 til pluss 30, det er vind, regn og snø, kystlandskap og innlandsnatur. Har man en drone som takler slike forhold, så takler den alt.
Intervensjonssenteret har fått åtte millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til droneprosjektet, samt fem millioner fra OUS. Forsvarets forskningsinstitutt, Sintef og Meteorologisk institutt bidrar med kompetanse.
En viktig del av prosjektet er å beregne konsekvenser av ulike værforhold og turbulens rundt bygninger, slik at dronene kan ta av og lande trygt, og finne ut hvordan man kan etablere luftkorridorer for droner som ikke er i konflikt med ambulansehelikoptre og annen trafikk. I luftrommet over Oslo kan dette være ekstra krevende.
Raskere og bedre transport?
Et ledd i droneprosjektet er å datasimulere prøveflyten hvis alle prøver ved Oslo-sykehusene ble sendt til ett sentralt laboratorium. Kunne det gitt stordriftsfordeler og behov for færre bioingeniører i døgnkontinuerlig vakt? Johannessen håper droner kan gi økt effektivitet, men også bedre kvalitet.
- Det har skjedd ekstremt mye når det gjelder behandlingsmetoder de siste tiårene, men når det gjelder organisering og logistikk er helsevesenet lite nyskapende, mener han.
Per i dag blir prøver fraktet med biler som forurenser og havner i kø. Ute i distriktet kan en prøve måtte tas ved frokosttid for å nå frem til analysemaskinene innen kvelden. Droner kan løse oppgaven mye raskere.
For distriktssykehus med flere enheter og store avstander er dette interessant.
Her er det nemlig ikke snakk om de små dronene folk leker seg med i parken. Dronetypene Johannessen og kollegene er interessert i kan ta en betydelig nyttelast og vil kunne tilbakelegge en strekning tilsvarende Oslo – Lillehammer på en knapp halvtime. Det er et par timer raskere enn en bil langs landeveien.
- PET-isotoper med kort halveringstid kan komme mye raskere frem enn i dag. Det blir lettere å tilby flere tjenester nært pasientene, mener Johannessen.
Skal teste med blodprøver
Sikkerhet og logistikk er blant de største utfordringene for prosjektet. Dronene må kunne fly døgnet rundt i all slags vær, og de må ha backup-systemer så de ikke faller ned midt i en by. Man må sikre seg mot at dronene kan bli hacket. Transport av radioaktivt materiale krever ekstra høy sikkerhet.
- Vi trenger også automatiserte landingsplattformer som kan ta imot alle typer droner, sier Johannessen.
Dessuten må man finne svar på et viktig spørsmål: Hva skjer med blodprøver som blir flydd av gårde av en drone? Påvirkes kvaliteten på prøvematerialet? Det er én av tingene som skal undersøkes når testflyvningene starter.
