Labradoren Mette kan snuse seg frem til farlige bakterier

Forsker Merethe Kumle, hundetrener Anne Marit Hagen og labradoren Mette, som er én av to bakteriehunder som er under opplæring. Foto: Annette Larsen

Aktuelt

Labradoren Mette kan snuse seg frem til farlige bakterier

«Sykehusbakterier» kan være vanskelig å bli kvitt når man først har fått dem i hus. Menneskets beste venn kan være løsningen.

Publisert

Endret

Klebsiella pneumoniae er én av de plagsomme mikrobene som biter seg fast på sykehusavdelinger. Slike multiresistente bakterier skaper økt sykelighet og dødelighet blant allerede svekkede pasienter. Det kan være vanskelig å finne og sanere absolutt alle smittekilder, slik at man får stoppet et utbrudd. Det er her hundesnuten kommer inn i bildet.

Finner smittekilder

Merethe Kumle og Anne Marit Hagen rusler langs kaia i Tromsø sammen med Mette, en svart labrador retriever. De er på vei til et av byens hoteller, for å presentere «Prosjekt bakteriehund» for deltakerne på bioingeniørkongressen.

Kumle er lege og forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Hagen er spesialsøkstrener for hunder. De har fått innovasjonsstøtte fra Helse Nord for å trene opp hunder til å finne bakteriekilder på interiør, vegger, gulv og medisinsk utstyr.

Så langt har de to hunder som er lært opp til å snuse seg frem til Klebsiella pneumoniae. Kumle og Hagen viser frem bilder fra treningslaboratoriet. Hundene sniffer ivrig rundt. Når de kjenner lukten av bakterien de jakter på, markerer de funn ved å sette seg ned.

Hadde det vært en reell situasjon ville personalet på sykehusavdelingen visst at der hvor hunden markerte, må det desinfiseres bedre for å være sikker på at alle uønskede bakterier er borte.

Labradoren Mette har nese for bakterier. Foto: Annette Larsen
Labradoren Mette har nese for bakterier. Foto: Annette Larsen

Vil trene opp flere

Hunder snuser seg frem til både narkotika, sprengstoff og savnede mennesker. Forskeren og hundetreneren tror de nå også kan få en rolle i sykehusenes arbeid med hygiene og smittevern. De forteller at det allerede er bakteriehunder i arbeid i Canada. De er trent opp til å lukte seg frem til Clostridium difficile.

De to norske bakteriehundene er ennå ikke klare for «skarpe» oppdrag ute på sykehus. Målet er at det kan skje i løpet av et år eller to. Kumle og Hagen ønsker også å trene opp flere hunder, og lære Mette og kollegaen hennes å markere på lukt fra flere typer bakterier.

- Når vi har et helt ferdig utviklet treningsopplegg, vil opplæringen av nye hunder gå raskere, sier de.

Når hundene øver på å snuse seg frem til bakterier, er det best å bruke materiell som ikke er smittefarlig. Dermed fikk man en utfordring: Hvordan få med lukten av Klebsiella pneumoniae, men ikke selve bakterien?

Bioingeniør Lotte Andreassen ved Mikrobiologisk avdeling, UNN Tromsø, fikk oppgaven med å lage treningsmedier. Til deltakerne på bioingeniørkongressen forklarte hun hvordan hun løste den – ved hjelp av glasskrukker fra Ikea.

Bioingeniør Lotte Andreassen lager treningsmedier til bakteriehundene. Foto: Svein A. Liljebakk
Bioingeniør Lotte Andreassen lager treningsmedier til bakteriehundene. Foto: Svein A. Liljebakk

Andreassen setter agarskåler med Klebsiella i bunnen av krukkene. I en sil øverst ligger det tupfere. Så setter hun på lokk og setter krukkene til inkubering. Lukten fra bakteriene setter seg i tupferne, men det er ikke kontakt med skålene og man unngår smittefare.

Ifølge Andreassen er det svært viktig med god «lukthygiene» når øvingsmediene klargjøres. Hun unngår å bruke parfyme eller tyggegummi når hun skal jobbe med tupferne og bruker alltid hansker for å ikke overføre kroppslukt.

Stikkord:

Bioingeniørkongressen, Mikrobiologi